mandag 30. mai 2011

Trondheim Hundefestival



Mens de fleste i Nidaros dro til Oslo Hundeshow i helga tok jeg og Amia turen til Trondheim Hundefestival på Støren. Selv med varierende vær hele helgen ble det ei trivelig helg med godt selskap av Tone, Basil, Heidi og Roccon. Siden Gunn skulle jobbe hele helga som ringsekretær i helga fikk jeg et ekstraoppdrag ved å stille ut lille Basil.

På lørdag stilte jeg først ut lille sjarmør Basil. Det var hans første gang i ringen, men han var kjempeflink. Å være på bordet og bli tatt på her og der var ikke noe problem. Halen gikk vel konstant hele tiden både på bordet og da han gikk i ringen. Han ble BIR.

Så var det bare å bytte hund. Tone stod klar med Amia så det gikk greit. Amia oppførte seg bra i ringen, og stilte seg opp meget bra. Dommeren var vel ikke helt glad i henne siden hun hadde stått og bjeffe bak dommerteltet. På spøk truet han henne flere ganger med å gi henne 2.premie hvis hun ikke sluttet å bjeffe. Kritikken hun fikk var den lengste jeg noen gang har sett og ut i fra den mangler hun fortsatt en del, men hun er jo fortsatt ganske ung, så det er ikke så rart. Resultatet ble kun Excellent siden pelsen ikke var bra, sammenlignet med Basil sin.

Amias kritikk:
13 mnd, "noe luftig", god lengde i knippen, men mangler noe dybde, ønskes noe sterkere neseparti, utmerket pigment, god øyenfarge, korrekt skalle og ansatte ører, og hals. Noe mere forbryst å fylle, ikke helt stabil i overlinje, moderat vinkling, ennå noe ullen i pelsen. Akseptabel skrittlengde og "drive", for løs i albuene. Utmerket temperament.

På søndagen kjørte jeg fra pøsende regn i Trondheim til etterhvert strålende sol på Støren. Det ble varmt ja. Flere hadde vel kledd seg for å ikke fryse så mange fikk vel det litt varmt. Inkludert meg. Idag byttet jeg om slik at jeg stilte Amia først. Dommeren idag var fra Portugal, podengoens hjemland. Endelig noen som kjenner rasen. Så hva ville dommen bli?

Amia gikk kjempebra idag og stilte seg opp veldig bra. Utrolig hvordan hun forandrer seg i ringen. Like før vi gikk inn i ringen stod hun og bjeffet på det meste av hunder rundt, men i ringen er det helt stille. Ingen problemer på bordet heller.
Dommeren var ikke av den snakkesalige typen, men hva gjør del det når han likte Amia kjempe godt. Han kom bort til meg etter at jeg hadde stilt begge og sa at han likte Amia godt. De andre dommerne har trukket mye for den manglende striepelsen, men han idag kjente at den er godt på vei. Amia fikk sitt første cert og ble BIR.

Basil ble også BIR idag, men ingen av dem ble plassert i gruppen i dag. Selv om begge sørget for å vise seg frem. Amia ved å stå veldig pent og bjeffe en god del i oppsamlingsringen, mens Basil valgte den rolige stilen ved å legge seg på ryggen for å bli klødd på magen i stedet for å stå.

Dagens kritikk Amia:
Good head. Nice shape. Good topline. Good quarters. Acceptable coat.

onsdag 25. mai 2011

En liten oppdatering

Hera og Kita har "endelig" fått løpetid. De skulle egentlig hatt det for lenge siden. Men nå som den er kommet gleder jeg meg til den er over. Begge oppfører seg merkelig. Hera har blitt hersker og skal passe på alt, mens Kita har blitt den engstlige. Det at Kita er redd det meste utnytter Amia til det fulle og prøver å rykke opp i rangen. Men hun blir nok satt på plass igjen.

Vi har nå trent på både nybegynner gruppa på torsdager og satningsgruppa på søndager. Trener også litt med henne før jeg trener med Kita på elitegruppa på onsdager.

Gledlige nyheter er at Amia nå går 12 pinner på begge sider.

På mandagen debuterte hun på Internkonkurransen som arrangeres av Nidaros Brukshundklubb. Amia startet kun i hopp, siden hun ikke kan felthindrene. Siden hun fortsatt er usikker på pølsa som var hinder 17 eller 18, bestemte jeg meg for å avslutte på hinderet før den, hvis vi kom oss dit da. Vi sliter fortsatt med starten når det er mange hunder rundt henne, siden hun fortsatt er veldig opptatt av hva som foregår rundt henne. Hun hadde ingen planer om å sitt/bli fordi hundene var bak henne og hun snur seg for å se hva som foregår. Så jeg bestemte meg for å starte med henne. Først var det et hopphinder så et rett rør og da ble jeg selfølgelig hengende etter. Så hun sprang forbi hinder 3. Jeg fikk tatt henne tilbake og tok de neste 3 hindrene som stod i en halvsirkel. Så husker jeg ikke helt hva som skjedde. Til vi fikk en stopp ved et rør hvor hun snuste. Vet ikke helt hva som luktet så godt der, men flere av hundene stoppet opp der i dag. Men fikk henne gjennom et bøyd rør og rett inn i slalåmen og hun fullførte den uten problemer. Veldig stolt av henne. Det er første gangen hun tar slalåmen etter et rør, vi har kun trent på med hopphinder foran. Etter slalåmen var det 3 eller 4 hopphinder som gikk strålende før vi avsluttet banen og belønnet med leke. Noe jeg glemte var å ta på henne båndet, siden det hadde jeg lagt igjen ved start og da skjer det som har skjedd i det siste. Hun stikker av etter å ha lekt litt og hun vil heller hilse på de andre hundene enn å komme til meg og ha på bånd. Etter en stund fikk jeg tak i henne ved å få henne til å sitte og vente på meg. Dette funker kun når hun er lei av og springe rundt :(

Jeg er veldig fornøyd med henne på banen, da bryr hun seg ikke om det rundt. Så vi har en jobb å gjøre med start og målprossedyren. Sitt og bli skal egentlig sitte siden vi har trent på dette mye og flere plasser med ulik påvirkning og forstyrrelser. Jeg har begynt å trene at hun skal stå istedet for sitt for å bli kvitt det negative vi har skapt med sitt på start for å se om det kanskje funker. Det spiller egentlig ingen rolle for meg om hun sitter, ligger eller står på starten bare hun blir på starten. Håper dette blir bedre etterhvert særlig må jeg jobbe med det at hun stikker av på slutten. Litt skummelt med tanke på hva som kan skje hvis hun gjør dette på andre steder. Ikke alle, både hunder og menneker, som liker at hun kommer bjeffende eller i fullfart. Hun er kommet for full fart i tenårene og jeg kjenner igjen denne tendensen. Akkurat som Hera var da hun fylte året, så det er bare å trene og håper det blir bedre.

Kita var også med på internkonkurransen. Vi kom oss gjennom agilitybanen med 0 hinderfeil, men farten langt fra på topp, så det ble nok en del tidsfeil. I hoppen slo løpetida inn for fullt. I slalåmen stoppet hun opp og nektet å gå videre. Jeg skulle lokke henne med meg, men hun skulle til å stikke av, så jeg tok frem strengstemmen og Kita tok halen mellom beina og sprang inn i tunnelen og gjemte seg. Fikk henne ut og bar henne rett av banen.

mandag 16. mai 2011

Gauldalhelga


(Foto tatt av blogg-brukshundene.wordpress.com)

Tilbake til ekte Trøndervær. Meget skiftene, men mest regn. Dette er vi trøndere vant til og ekvipasjer fra Nidaros gjorde det toppers i helga. Det ble napp etter napp på de fleste. Gratulere alle sammen og særlig til de tre heldige som kunne kapre seg hvert sitt cert.

Jeg og Kita måtte nøye oss med at Kita trenger napping (altså ta bort pels). Er ikke til å legge skjul på at jeg er litt skuffet etter helga. Kita har hatt kjempebrafart på treningene, og slalåmen som har vært ganske treg har hun spurtet gjennom. Men nok en gang når vi kommer til konkurranse forsvinner alt som ligner på fart. Man kan vel si at jeg har prøvd det meste for å få opp farten, men jeg har gått tom for ideer. Veldig synd, siden hun er en så stådig hund på banen og hun gjør alt riktig uansett hvilke baner vi får, men så var det det med farten da. Hun lunker liksom etter meg, litt flaut egentlig og springe med en hund som ser utrolig umotivert ut, men de skulle sett henne på trening. Problemer er heller ikke å få opp iveren før vi skal starte, den er på topp den. Hun haler og drar i båndet og vil på banen. Piper og bjeffer, men når vi starter løpet er liksom all iver helt borte. Men en gang må det jo løsne. Jeg håper fortsatt på den dagen Kita innser at det går an å springe en agilitybane i konkurranse og ikke gå den. Jeg vet hun kan siden hun har gjort det tidligere. Siden vi har tross alt kommet oss opp i klasse 2, så noe riktig har vi gjort.

Så resultatet i helga var at vi kom oss gjennom banene 3 var vel uten hinderfeil, på det ene var det vel en slalåmfeil, men vi fikk en drøss med tidsfeil. Siden det var så få startene kom vi likevel på tre 2.plasser. Men det er liksom napp som teller.

På siste løpet hadde vi antydning til bedre fart etter at jeg valgte å springe alle yttersvingene, så kanskje det skulle gå bra ihvertfall ett løp, men neida. Kita fant da ut at det var passende å plutselig stoppe opp å snuse litt. Jepp, det skal ikke være lett. Kita er og forblir alltid en sta og egen terriertispe som foretrekker og gjøre ting på sin måte og når hun selv vil. Men, men... Kita er Kita.

Dette er trolig siste agiltykonkurranse med bare en hund for min del. Neste agilitykonkurranse for vår del blir Stavstevnet på Tretten i slutten av juni, hvor Amia skal forhåpenligvis skal debutere i HOPP. Jeg ser veldig frem til det.

Men først skal Amia stilles ut både på Støren og Oppdal. Vi håper vi gjør det bedre enn på Sunndalsøra, selv om det ser litt mørkt ut. Amia har blitt litt tynn (så hun er på feitekur) og så har hun hatt på seg sele som har gnegd av en del pels. Håper dette ordner seg.


torsdag 12. mai 2011

Størenkurset 2011

Forrige helg var vi på Støren. Vi var så heldig å få være med på agilitykurs med Magne Alden og Petter Nordlien. I år var det Amia sin tur å prøve seg.

På fredagen ble det satt opp en bane som alle skulle gå og alle ble filmet. Amia og jeg gikk en litt enklere versjon. Vi fikk til oppgavene være. Sitte på start og full fart. Sprang forbi et hinder, men hun var veldig flink med tanke på alt som foregikk rundt.

Både lørdag og søndag ble det bygd 4 baner. Disse banene var alt for vanskelig på det nivået Amia er, så vi forenklet mye. Ikke nok med det. Det var ikke lite forstyrrelser rundt som hun måtte takle. Både joggere og de andre hundene. Amia er litt ukonsentrert for tiden. Hun hadde noen turer ute for å springe og bjeffe på dem. Men vi fikk til en del kombinasjoner og noen litt vanskelige svinger. Hun har fart i massevis så det er bare å følge på. Problemene oppstår ofte ved at jeg ikke rekker å være på riktig plass til riktig tid. Noe uvant i forhold til Kita er at jeg ikke trenger å følge på helt inntil hindrene, for da skyver jeg henne heller utenfor hopphinder.

Noe av det vi lærte:
  • Når man skal trene start, ikke gjør det bare på første hinderet. Gjør det på hinder 2 eller en annen plass i banen/kombinasjonen
  • Jeg har funnet det riktig stressnivået Amia bør ha før hun skal trene
  • Amia trenger mer øvelse med forstyrrelser
  • Det er bare å begynne med tøffere svinger, dette fikser hun bare jeg stoler på henne
  • Vi må trene mer inkalling
  • Fortsette å trene "kjør" kommando

mandag 2. mai 2011

Sunndalsøra og Hera 9 år

På søndag var det tid for Amias første "voksenutstilling". Kl 05.50 var alt pakket og klart. Turen gikk mye raskere enn ventet. Jeg hadde beregnet 2 1/2 time, men på Støren "hengte" jeg meg på en volvo og vips ble tok det 20 min kortere tid. Vel fremme i Sunndalsøra var det bare nydelig. Strålende sol, fantastiske fjell og grønt. Vi møtte Linus og Pia, og fikk benket oss ned ved ringen.

Amia sørget som alltid for å fortelle at hun har ankommet. En del bjeffing kan man trygt si. Men når hun er i bur er det ganske stilt. Da var vår tur og vi gikk inn i ringen blir hun på en måte en annen hund. Ikke et eneste bjeff og full konsentrasjon. Veldig stolt over den lille prinsessa mi. Kjempeflink og ikke noe å si på kontakten nei. Hun var så utrolig flink der hun spankulerte rundt i ringen. Det å stå på bordet var heller ikke noe problem. Stod som støpt hun. Da vi skulle opp foran dommeren har vi enda noe å jobbe med. Amia har ikke tid til å stå i ro så lenge av gangen, så hun setter seg (får kanskje godbit da...)Alt i alt så var jeg veldig fornøyd med vår opptreden i ringen. Dessverre virket det ikke som dommeren var helt enig om at podengo strihår er en flott rase. Så det er ikke alltid like artig å ha en sjelden rase når ikke dommeren har særlig greie på den. (En podengo får ikke like stri pels som en terrier)Men, men vi får håpe på at det går bedre neste gang.

Dagens resultat: Excellent
Meget feminin. Bra størrelse og proposjoner. Velskåret hode. Bra bitt. Fin hals og overlinje. Tilstrekkelig vinkler og kropp. Trenger å utvikle seg mer i pelskvalitet. God farge. Beveger seg OK.



(Foto tatt av Gunn Halle)


(Foto tatt av Gunn Halle)

Idag har "gamlemor" Hera blitt 9 år gammel. Men fortsatt er hun like valpete i hodet.