God Jul!

Ønsker alle sammen en god jul og et riktig godt nyttår!

Bestått første testløp

Fortsatt ingen snø, så i dag kunne det arrangeres Lc trening på en åker ved Melhus. Amia var påmeldt et treningsløp og et testløp.

På testløpet sprang hun en bane alene og det gikk kjempebra. Litt glatt underlag så det så flere ganger ut som hun skulle tryne. Men neida. Fullt fokus på "haren".

Etter en liten pause var det tid for testløp. Da var det på med lånt dekken og munnkurv. Det første løpet Amia springer i par. Løpspartner var broren Linus. Begge eiere var veldig spendte på start. Hvordan skulle dette gå? Disse to sammen. Kanskje de plutselig skulle begynne å leke eller...Men da "haren" ble dradd var det ingen tvil om at begge visste hva de skulle gjøre. Artig å se hvordan de arbeidet sammen. Linus var den som jagde etter haren, mens Amia tok innersvingen og var den som passet hvis haren skulle "stikke" til siden. Hun lå hele tiden litt bak eller på innsiden av Linus, men på slutten kom hun skudd og sprang forbi og fikk tak i "haren" da den stoppet opp. Den skulle dø!!! Måten de arbeidet på er kanskje slik podengoen jakter, jeg vet ikke. Men sist gang jeg så Linus og Malin springe sammen var det samme strategi.

Begge fikk bestått på sitt første testløp. Nå trenger de et godkjent testløp til og et godkjent lisensløp før vi kan søke om lisens for å kunne starte konkurranser.

Kurs med Thomas Thiesen

Forrige helg var det klart for kurs med Thomas Thiesen. Et kurs jeg virkelig gledet meg til. Først kom beskjeden om at jeg ikke fikk plass på kurset, men dagen etter kom kontrabeskjed.

På kurset var det tilsammen 12 ekvipasjer, delt opp i to grupper på 6 deltakere. Lørdagen var jeg med på 2.gruppa sammen med Agnete og Vic, Marit og Kira, Bjørnar og Sus, Arne og Sue, Anette og Gila. Hindrene var satt opp av gruppa foran s det var bare å bytte om på nummerskiltene. Vi fikk prøvd oss på 2 kombinasjoner. På søndagen var det omvendt, slik at min var først og bydge bane. Da hadde vi 3 kombinasjoner. Begge dager hadde vi 3 økter hver.

Allerede på første kombinasjon skulle handlingen min forandres til noe mer "fancy" føring. Med mine 2 andre hunder har jeg aldri trengt å tenke noe særlig på føring. Da har jeg for det mest sprunget (ofte yttersvinger) ved siden av og noe mer avansert enn det, litt foran og bakombytter har jeg glimtet til med.

Da vi briefet banene kom Thomas med flere forskjellige løsninger vi kunne bruke i kombinasjonene. Utrolig lærerikt. Jeg prøvde meg først på min gamle safe føring. Men etterhvert ble det jammen meg flere jackotusser og mye mer fart ved at jeg stoler mer på Amia og stikker tidligere i enkelte svinger. Etter at hun før har sprunget forbi eller hoppet opp og kjeftet meg stoler jeg ikke så mye på henne, men den tid skal nå være over. Hun tar faktisk hinder selv om jeg springer i fra henne for å rekke å handle et sted i banen.

Siden jeg har liten hund er ikke alle disse handlingsmetodene nødvendig. Det er enkleste er ofte det beste og man kommer langt med jackotuss, foran og bakombytter, det å kunne sende hunden i fra seg og "rundt". Men det aller viktigste få korte og effektive svinger med den metoden som passer best for deg. Det som gjelder er å få timingen til å stemme, noe jeg fikk høre hele helgen. Timingen er alt i agility. Dårlig timing kan føre til feil eller tap av viktige sekunder i en bane. På søndagen var timing tema i alle kombinasjonene. Amia var kjempeflink og fikk til tighte svinger. Det er så utrolig artig å se at hun smyger seg rundt vingene og setter avgårde i full fart.

Det ble også mye springing (nesten rundbane). Amia har blitt mye bedre på å ta hindre uten at jeg trenger å springe helt inntil hindrene der hvor det er "innlysende" hvilke hindre hun skal ta. Det vi må øve mer på er at jeg kan sende henne ut på et hinder som står et stykke i fra, for og deretter stikke motsatt veg. Noe jeg også må tenke på er starten. Amia fungerer faktisk mye bedre hvis jeg starter ganske nærme henne, hun jobber best og har mest fart når jeg springer mye. Thomas sa at han så at hun dempet seg når jeg startet langt fra henne enn når jeg startet nærmed. Det har jeg ikke tenkt på, jeg har vært så opptatt av å starte langt nok frem slik at jeg slipper å henge langt bak henne. Men det å springe er mest effektivt og mest gøy da, men nå slipper jeg i hvertfall å springe yttersvinger.

Litt trist da kurset var ferdig på søndagen. Veldig fornøyd med kurset og har lært mye som jeg skal ta med meg videre.

Napping og klubbmesterskap

I går måtte Kita nappes etter å ha grodd ned i en periode der jeg ikke har tenkt så mye på pelsstell. Kita er ikke særlig begeistret når jeg tar frem bordet og er ikke den som står i ro når hun blir plasser oppå. Hun hater og bli nappet.

BILDET TATT FØR (Kjempehappyhund, not)


MANGE TIMER SENERE

Derimot Amia elsker og være på bordet. Hun fikk seg en omgang med børsting eller så har hun ligget en del i ro med bandasje på foten, siden hun hun skar seg på en stein før helga. Hun trives godt som pleiepasient, men såret ser ut til å gro ganske raskt så hun er haltefri i dag :)

Den 15.oktober var det klubbmesterskap i Nidaros Brukshundklubb. Jeg stilte til start med mine to små. Denne konkurransen var årets siste så nå skulle vi få det til bra.

Først ut var AG1L. Da jeg så banen tenkte jeg bare at dette går aldri bra.
Bildet lånt fra Tina sin blogg

Helt klart at i denne banen har det lønt seg og kunne bakombytter noe Amia fortsatt ikke er god til. Ja,ja vi prøvde i hvertfall. Det første hun gjorde var å tyvstarte (grrr). Men jeg fikk henne tilbake og vi kom i gang. Det ble mye rot og ei vegring på slalåmen, der jeg ikke hadde helt bestemt meg før start om jeg skulle ta høyre eller venstre slalåm. Safet mellom slaåm og hopphinder (7 og 8) for å ikke gå inn i den fristende tunnelen. Feltene var utrolig bra i dag og jeg var utrolig letter da vi kom i mål med bare 5 feil. AMIA KLUBBMESTER I AGILITY 1 LITEN.

Kita hadde bra fart i sitt agilityløp, men fikk dessverre 5 feil.

Amia sitt hoppløp var jeg meget fornøyd med (untatt tyvstarten, der jeg tok henne tilbake igjen) og fikk gått det slik jeg hadde briefet. Likte hoppbanen mye bedre.

Bildet er lånt fra Tina sin blogg

Det ble 0 feil og KLUBBMESTER I HOPP 1 LITEN.

Kita kom seg gjennom hoppbanen med 0 feil, men denne gangen hadde farten dabbet litt av så det ble 7 tidsfeil, men det holdt til at KITA BLE KLUBBMESTER I HOPP 2 LITEN.

Da vi kom hjem koste de seg med de flotte premiene de fikk i dag. Amia tok seg av lekene, men Kita ville helst ta godbitposene. Pussig det der;)

Norwegian Open 2011

I helga var det klart for årets "agilityhappining" Norwegian Open. Arrangsjementet for og av agilityutøvere.

Jeg hadde ingen store forhåpninger foran denne helgen. Amia skulle debutere i agility og det var hennes første konkurranse innendørs. Hun var påmeldt hele 4 løp begge dager (agility, hopp, tunnelcup og norwegian open). Det ble heller ikke de store resultatene med hele 7 løp som endte med DISK av 8. Det løpet vi kom oss igjennom var søndagens hoppløp. Banen passet oss ypperlig unntatt hjulet som hun hoppet på siden av på lørdagen. Jeg skulle derfor safe litt på det, men kalte henne tilbake litt forseint siden hun for i full fart mot det og vi pådro oss en vegring. Litt surt at jeg gjorde det siden vi var feilfri helt frem til det. Det holdt til 5.plass av 34 startende (best med 5 feil). Jaja, vi skulle ta det som trening, men det ble premie da.

Det eneste negative med helga synes jeg var felthindrene på liten/mellom banen. Jeg er ingen fan av de glatte hindrene. Kita har slitt med disse hindrene før og jeg har sett flere småhunder som sliter og komme seg opp på mønet eller hunder med stor fart skli av vippa. Amia var heller ingen fan av disse hindrene. Vi disket agilityen på lørdag siden hun ikke kom seg opp mønet. Hun hadde alt for stor fart og bare spølet og kom seg ikke av flekken midt på hinderet. Jeg fikk lokket henne over i sakte fart. Søndagen skled hun av vippa og nektet etterpå å gå på vippa eller noen andre felthindre selv når vi skiftet bane på dagens siste løp. Da trodde jeg kanskje hun var redd de, men fikk avkreftet det på gårsdagens trening. Da tok hun felthindrene som bare det.

Noe som var kjempeartig var tunnelløpene. Amia fikk springe som en gal og søkte tunneler selv. Jippi! Vi har slitt litt med det i det siste. Dette er noe vi skal fortsette å ha med i treningen. Fokuset for helga var også at hun ikke skulle få tyvstarte. De gangene hun prøvde seg fikk jeg avverget det.

Amia fikk også hilse på en podengo liten glatthår valp som skal bli agiltyhund. Kjempeartig at flere vil bruke rasen til agility. Blir spennende fremover og se flere podengoer i agilityringen.

Amia er ganske grei og ha med seg alene på tur. Liker å kjøre bil, tar liten plass og sover som en stein på tribunen. Vi gleder oss til neste år!

Agilityhelg 1 - klubbmesterdkap GHK og internkonkurranse

Denne helga var den første av 2 agilityhelger. På lørdagen var jeg dommer da Gauldal Hundeklubb arrangerte klubbmesterskap. Jeg dømte agility og hopp. Det som var artig var at det var en del små og mellom hunder, og enda morsommere at det var med en kjemperask cairn terrier i rekrutten. I tillegg til agility, hopp og rekrutt ble det arrangert sprint 60m og fartsløp (hinder og tunnel i en U). Ingen problemer med å dømme med blide førere og ivrige hunder og ikke minst flott vær.

Amia fikk gå utenfor klassen i rekrutten. Da stoppet hun foran ene tunnelen og vi sprang forbi et hinder som jeg ikke rettet opp siden dette bare skulle være moro. Hun fikk også være med i fartsløp o g sprinten. Det skulle springes to ganger hver i fartsløpet og den beste tiden ville gjelde. På første runden fikk vi ei vegring på lengden da hun sprang utenfor, men det ble feilfritt på andre runden. Hun hadde meget stor fart på første runden, men da andre runden skulle tas med bare en liten pause ble det ikke den store farten. Hun satser 100% på første løpet, men det er ingen overraskelse. Slik er hun bare og hun går som regel bare et løp av gangen. Det holdt likevel til seier. På sprinten var det ganske bra fart og det ble seier også her.

I pausene fikk Amia prøvd stigen og mønet her, siden hun ikke har prøvd andre felthinder enn nidaros sine. Det gikk strålende.

På søndagen var det internkonkurranse. Jeg trente litt på vippa med Amia før start. Det gikk kjempebra. Hun stopper opp ved vippepunktet og går den til enden og trykker nesen på feltet. Men da hun tok vippa på intern fløy hun av. Da hørte hun ikke på stå kommandoen. Hun hadde alt for stor fart og hadde ikke sjanse til og stoppe da vippa tok slutt. Grunnen kan være at tunnelen lå og lokket rett bak og at vi i ganske stor fart siden det var et rettstrekk foran. Jeg disket henne ved å ta den om igjen. Amia var da litt usikker med stoppet opp og ventet til at den vippet ned. (Trente på den etterpå. Da gikk det bra igjen. Ikke tegn til usikkerhet). Resten av banen gikk ganske greit så lenge jeg husker at jeg går med Amia og ikke Kita.

I hoppen tyvstartet hun, noe hun også prøvde på i agilityen også. Men nå rakk hun og hoppe over første hinder før jeg fikk stoppet henne. Jeg valgte og diske henne ved å starte på nytt. Det ble litt tull i slalåmen og måtte ta den om igjen, men resten er jeg ganske fornøyd med.

Kita var også med på intern i dag. Hun er superivrig og har ganske bra fart til å være Kita. I agility ble det en feil i slalåmen, da jeg presset henne inn på 2 pinnen, mens i hoppen ble det 0 hinderfeil.

Startnummer og informasjon om neste helgs stevne er printet ut. Gleder med veldig til å delta på Norwegian Open med Amia og hun skal debutere i agility. Kita blir ikke med siden hun er pensjonert fra stevner som vi må reise til. Hun dukker kanskje opp på stevner i Trøndelag, men ellers blir det kun Amia som jeg vil satse på. Siden dette er et ganske stort stevne er det ganske deilig og bare ha en hund og konsentrere seg om. Vi tar dette stevnet som trening, det er til neste til neste år det gjelder.

Myndesprinten 2011

Bildet er tatt på ei LC trening Foto: Kristin...

Idag var vi for første gang på Myndesprinten arrangert av myndeklubben. Både Amia og Linus som eneste podengoer skulle få være med å springe mot myndene. Alle hundene sprang en og en et rettstrekk på ca 137 m. Det var ingenting i veien med jaktinstinktet til noen av de 30 hundene som var med og alle sprang i full fart etter "haren" eller filla. Hundene synes dette er kjempeartig. Merker at Amia liker det. Når hun kommer ut av bilen bjeffer hun som en gal og dirrer i hele kroppen. Og det gjorde hun helt til hun fikk løpe så hun fikk være mest i bila. Men da vi skulle varme opp tok hun helt av og var ganske sliten og skulle helst legge seg ned før hun skulle springe, men når filla dukket opp foran henne våknet hun til. Ingenting å si på iveren. Før har hun kommet tilbake til meg når filla er død altså stopper opp, men idag skulle den drepes skikkelig. Hun snurret seg inn og ristet voldsomt på den. Det var ikke bare bare og få henne løs igjen.

Bildet er tatt på ei LC trening Foto: Kristin....

Det endte til slutt med at Amia (13,41)ble sprintmester for podengo, men bare 1 sek foran Linus (14,34).

Alle rasevinnerne Foto: Mona Riberg

Linus sitt løp:


Mia, den nye "søsteren" til Linus og navnsøsteren til Amia (Begge heter Cara(-) mia) fikk også være med. Veldig flink var hun også.


Håper på at det blir flere treninger eller i hverfall ei LCtrening før vinteren. Dette er gøy.

Etter en liten pause og litt vaffel tok jeg med Kita og Amia til Øra. Der ble det felt trening (vippa og stigen) og så trening på slalåminngang.


Her tok vi kombinasjonen som vist med foranbytte etter hinder 2, men også slik at det ble 2-1-3 med foranbytte etter 1. Det gikk kjempebra med begge hundene, selv om jeg med Kita bare kan gå på høyresiden , mens med Amia kan jeg gå på begge sidene. Avsluttet med å ta 2-3.

Agility

For noen uker siden byttet jeg og Amia treningsgruppe fra nybegynner til mellomgruppa. Fra første trening ble det satt opp kombinasjoner med ting som jeg ikke hadde prøvd før med henne. Det å begynne på treningene her ble en liten spark bak for min del. Det å tørre og utfordre Amia mer enn det jeg har gjort før og prøve litt vanskeligere ting. Det å vite når man skal begynne å trene inn de ulike elementene innen agility er vanskelig synes jeg og jeg føler det er evigheter (ja det er jo 6 år siden) jeg begynte å trene Kita. Hvor begynner man med en fersk agilityhund? Det har jeg vel funnet sånn cirka. Men hvordan fortsetter man? For jeg vil ikke trene for vanskelig og dermed kanskje miste motivasjon og fart, men heller ikke trene for vanskelig. Derfor synes jeg det er toppers å trene på mellomgruppa. Her får jeg mange tips og ikke minst er det en herlig treningsgjeng.

Den første treninga vår ble denne banen satt opp.


Vi strevde først litt med starten siden Amia hoppet første hinderet, men sprang utenfor tunnelen. Det vi fant ut var at springer gjerne parallet med meg, og da jeg skulle "hjelpe" henne inne i tunnelen så presset jeg henne heller ut. Når det problemet ble løst at jeg ikke trenger å følge henne så tett, gikk det stålende og vi kom oss gjennom banen en gang etter å delt den opp. Det som var spennende med denne banen var om jeg klarte å få henne fra 4 til 5 og ikke hoppe 6. Dette hadde vi aldri prøvd før, men det gikk. Men da vi skulle ta banen igjen dukket det opp et nytt problem. Det å få henne fra 4 til 5 gikk bra igjen, men å få henne fra 11 til 12 var helt umulig. Hun hoppet 11 men gikk i mellom 12 og 14. Til slutt måtte jeg gi opp og avsluttet med å bare ta slutten.

Andre trening:

Dette er en klasse 3 bane og litt for vanskelig for oss enda. Så jeg plukket ut 2 sekvenser som vi trente på. Først 9-13, hopp-tunnel-hopp-hopp-slalåm. Her var det en litt vrien inngang til slalåmen, men den taklet Amia supert. I denne kombinasjonen var 10-12 utfordringen. Når jeg springer med Kita trenger jeg ikke tenke linjer hun hopper eller tar det vi springer mot, det gjeldet ikke Amia. Det som skjedde var at Amia gikk mellom 11 og 12. Noe så enkelt som å springe rett mot høyrevingen på hinder 11 løste dette problemet. Da gikk det så det suste. Avsluttet med å ta 1-2-3-14 og 5-8. Det var ikke noe problem.

I tillegg til organisert trening har jeg prøvd å få til 2 økter til i uka (fredag og søndag). Til hver økt har jeg funnet kombinasjoner som jeg skal bruke innenfor ulike tema. Kombinasjonene har jeg hentet fra www.solveigtr.com. Til nå har jeg hatt fokus på tema som "HIT", foranbytter og bakombytter. I tillegg har vi hatt fokus på felthindrene.

Mandag 29.august var jeg dommer på Internkonkurransen i nidaros. For første gang tegnet jeg baner selv og de var inspirert av svenske baner. Her ble det mye springing og fremmadsending. For å si det sånn så så banene litt bedre ut på papiret enn i virkeligheten. Amia "debuterte" i agility og kom seg gjennom både hopp og agility med noen vegringer i begge løp. Full fart med meg hengende på slep. Overraskelsen var Kita. Banene var ikke i nærheten av å passe henne i det hele tatt. Hun hater rettstrekk og foretrekker heller baner med mye handling. Men hun tok helt av på starten og nafset meg i kneet for å få starte. Til og med tyvfart. Veldig fornøyd med farten, selv om det kanskje ble noen tidsfeil, men på langt nær så mye som vi pleier og få. 0 hinderfeil begge løp:)

Utstilling Steinkjer 3. september

På lørdagen var det utstilling i Steinkjer. Det ble en trivelig dag sammen med Tone (som jeg var så heldig å få sitte på med) og Pia med familie.

Egentlig skulle ikke Amia stilles ut noe mer i år, men så ble det en gang til likevel. Det angrer jeg ikke på. Dommer var Eli Mari Klepp og hun har selv en podengo, så da var det i hvertfall sikkert at det var en dommer som har peiling på rasen. Noe som gjør det mye artigere og stille enn til dommere som knapt har sett en eller tror de har peiling.

Dagens resultat: Linus ble BIR og Amia ble BIM.

Amias´s kritikk:
16 mnd, meget feminin yndig tispe, utmerket hode og uttrykk, fin underkjeve, godt plasserte ører som brukes maksimalt, fin hals, stram overlinje, rette fine ben, vil enda utvikles en del i brystet, bra ribbespenn, utmerket vinklet bak og hasehøyde og føtter, beveger seg medet bra. Velvist

Dermed fikk Amia sitt andre cert :)

Det var en gang...

Det var en gang at jeg skulle være alene med 3 hunder ei hel helg. Hva skal man da finne på? Jo, man stapper hundene i bilen og kjører langt, lengre og lengre enn lang. Eller hele 12 minutter til agilitybanen på Stavsøra. Regnet høljet ned, men hvem er redd for å bli litt blaut?

Først fikk den yngste lov til å prøve seg:



Så var det den mellomste sin tur:



Og helt til slutt kom den største og eldste:



THE END

Uka som har gått

På mandagen var det internkonkurranse i plask regn. Kita gikk et agilityløp med ganske bra fart til å være henne og det fløt ganske bra. I hoppen startet jeg først med Amia. Det ble tyvstart og et litt rote løp. Jeg tror fortsatt jeg går med Kita og stoler ikke på henne i slalåmen, så der klarer jeg å presse henne ut. Mens jeg stoler på henne når jeg skal sende henne i tunnel og bare stikker, noe Amia ikke er trygg på ennå. Når jeg stikker tidlig snurr hun i inngangen og setter etter meg. Så det ble 10 feil denne gangen, men første gang vi kommer igjennom en internkonkurranse uten å diske.
Kita var på snusern, men vi kom oss igjennom, selv om jeg var totalt forvirret ut på banen. Jeg gikk med Kita rett etter Amia og hadde problemer med å huske banen. Midt i banen stoppet jeg nesten opp. Her hadde jeg jo vært før...(ja, men med Amia). Ikke enkelt å springe med to rett etter hverandre nei. Vi trenger flere småhunder.

På torsdag var det nybegynnertrening og tema var bakombytter. Dette er noe jeg synes er vanskelig. Amia følger meg veldig og springer sjelden foran meg så lenge det ikke er rettstrekk. Så resultat ble at når jeg skulle ta et bakombytte stopper hun opp og følger etter meg. Men med hjelp fra Anette begynte vi helt fra scretsh. Først ved å sende Amia over hinder med en synlig leke, men jeg tok bakombytte. Det gikk bra. Deretter videre med at leken ble kastet. Amia søkte fremover og jeg fikk tatt bakombytte. Bygget på med et hinder foran der bakombytte skulle tas. Fungerte strålende.

Bakombytter er ikke noe jeg bruker noe ofte, men det er kjekt at Amia kan det. Så vi skal prøve å trene på det mer fremover, slik at vi kan bruke dette like selvfølgelig som foranbytter. Bakombytter har på en måte vært noe skummelt tror jeg og med Kita har jeg aldri brukt dette siden jeg ligger alltid foran henne.

Fredagsettermiddag var det avtalt at vi skulle sette opp en tunnelbane for å prøve det før Norwegian Open. Da vi kom dit var Ingrid i gang med å sette opp en hoppbane. Ja, takk begge deler. Det var en bane med flere kombinasjoner som jeg ikke har prøvd noe mye med Amia. Deriblant serpentiner. Men for å begynne med starten. Amia var overivrig idag. Bjeffet som en gal på oppvarminga og ville ikke bli på start. Må øves mer på!

Serpentinen (3 hinder) gikk kjempebra og vi fikk til 2 foranbytter. Slalåminngangene sitter om smurt. Selv om hun sprang rundt meg tok hun riktig inngang hver gang. På trening er det fortsatt viktig at jeg minner meg selv på at det er Amia jeg går med. Hun må støttes inn i tunnelene og må fortsatt følges ut i 180 graders sving eller så springer hun i mellom hindrene. Eller gikk banen supert. Hun er utrolig førbar og når det klaffer så er hun utrolig artig å føre.

Så var det klart for tunnelbane. Hjelp her ble det mye gjennom. Julie hadde tegnet en artig bane og med en del utfordringer. Særlig når to buede rør ligger tett inntil hverandre. Vi fikk problemer ved disse rørene siden jeg blir stillestående og da stopper hun opp og går ikke gjennom. Beveglese, bevegelse. Dette må vi også øve mer på!

Danmark

I år hadde jeg bestilt feriehus i Danamark, nærmere bestemt Hovborg et lite sted ca midt på Jylland med noe spesiell fasade, men det var veldig god plass inne (5 personer og 2 hunder hadde mer en nok plass). På turen sørover til Danmark kjørte vi gjennom Sverige og Øresundbrua over. Grunnen til at ferien ble lagt her var 4 dagersutstilling i Vejen i slutten av ferie uka.


En av de første dagen tok vi turen over til Flensburg i Tyskland. Der var det fint å gå i gatene og titte litt i butikker og litt av hvert. Amia klarte som vanlig og tiltrekke seg oppmerksomhet. Så det var godt å ha med hundesekken. Når hun puttes inni den roer hun seg ganske fort og da kan hun også være med inne i butikkene.

Amia og Kita fikk av min tante hvert sitt klessplagg som ikke helt er min stil. Iiik rosa på mine hunder.




Frem til utstillingen i Vejen skulle starte på torsdagen var vi innom mange byer og fikk sett på mye forskjellig rundt omkring på Jylland.

4 dagerutstillingen i Vejen ble arrangert av DKK og det var ikke bare utstilling, men også lydighet, rallylydighet, agility og freestyle. Så det var mye og se på. Amia skulle stilles ut, men Kita var meldt på agility.

Men det artigste av alt var å treffe andre podengoer og eiere fra Danmark og Finnland. Å endelig fikk jeg treffe Mimori (eier av pappaen og broren til Amia),og selvfølgelig Carlos (far til Amia) og igjen Pedro (bror). Utstillingsresultatene ble ikke akkurat noe og skryte av (hun fikk excellent) og var litt skuffet over i hvertfall 2 av 3 dommere som jeg stilte Amia for. Men, men... får holde meg til agility jeg tror jeg. Amia oppførte seg utrolig bra i ringen. Hun er trygg på bordet, viser seg frem fint når vi går rundt og stiller seg ganske bra opp foran dommeren. Veldig fornøyd med henne.

Noe jeg bare må nevne var at alle kritikkene ble skrevet med skrivemaskin. Utrolig, jeg har aldri sett en i hele mitt liv og her var det en i hver av de ca 40 ringene.


Amia var egentlig påmeldt på søndagen også, men etter utstillingen på lørdagen dro vi nordover til Århus hvor vi skulle på til mandag. På veien dro vi på topptur på Himmelbjerget. Måtte bare å bestige det, selv om det var kjempevarmt og jeg var kjempe forskjøla ;)


.

LC trening og løpetid

Den 10.juli var det LC trening på Leangen og denne gangen kunne vi endelig være med. Sist gang hun var med var i sept eller okt i fjor hvor hun kun var 5mnd og sprang et rettstrekk. Amia var overgira og hadde tydligvis ikke glemt hva dette gikk ut på . Det var ikke noe problem og få henne til å springe etter filla (haren). Hun fikk gå 2 ganger i dag. Først fikk hun springe et rettstrekk. Jeg hadde problemer med å holde henne igjen så det ble litt tjuvstart, siden jeg ikke skulle sleppe henne for jeg kjente et klapp på ryggen. Vel, vel er jo fortsatt nybegynner. Amia var super rask. Flere som blir imponerte når disse små podengoene springer så fort.

Malin (Amias mor), Tutta (Halvsøster) og Linus (bror) var også der. De har prøvd dette flere ganger så de fikk prøve seg på parløp. Linus for første gang og han var kjempeflik der han sprang med sin mor. Veldig artig og se på dem og første gang jeg har sett parløp "live" med podengoer.

Amia fikk springe en hel bane etterpå. Herregud for en startfart. Nå klarte jeg også å holde henne igjen til vi fikk klar signal. Amia for som ei kule etter filla. Jeg hadde mine tvil om hun ville klare en hel bane, men hun imponerte meg. Hun var kjempeflink. Nærmest fløy da hun langet ut. Da hun var lenst borte fra meg sakket hun litt av og kanskje hun ville gi opp, men nei da. Full speed igjen og i mål. Da måtte hun "drepe" filla litt. Amia var superivrig da vi gikk av banen, men da vi kom til en gressflekk la hun seg rett ned. Nok et tegn på at hun gir alt. Etter litt hvile hadde hun nok tenkt seg et løp til for hun trakk mot banen.

Vi gleder oss til neste trening som forhåpenligvis blir i august.


På agilityfronten trener vi en del på bli på start, hindersikkerhet og felthindrene er hovedprioritet nå i sommer. Vi har ingen planer om agilitykonkurranser før Kongsvinger, siden hun er for ung til å konkurre i østersund dessverre (må være 18mnd) , siden hun kun er 17 mnd i september. Kanskje vi drar ril Ålsesund eller Steinkjer i stedet den helga. Vi får se.

Amia har også fått sin første løpetid hele 15mnd gammel. Litt på tuppa er hun og er veldig plagsom synes Kita. Selv om hun har tatt på seg jobben som hannhund.

Trønderhelga (på en dag) og NKK Leangen

Bildet er hentet fra Runes blogg

Forrige helg ble Trønderhelga arrangert på lørdagen. 2 stevner på en dag og på søndag var det NKK.

På lørdagen ble det veldig hektisk for min del. Jeg skulle gå agility med Amia og Kita og i tillegg skulle Amia stilles ut. Heldigvis hadde Gunn tid til å stille henne for meg :) Noe jeg var veldig glad for. Selv er jeg ikke så veldig glad og gå rundt i utstillings ringen, så det var veldig godt og overlate henne til en mer erfaren handler. Resultatet ble en flott kritikk og hun ble 2. bestetispe og fikk reserve cert.

Før Amia ble avlevert til utstilling rakk vi å starte hopp1. En stresset hun med en stresset fører stilte til start. Det endte med disk. Amia kokte over og det ble tjuvstart ved at hun sprang forbi 1.hinder og tok hinder 2.

Kita sitt første løp endte også i disk. Var ganske god driv på henn, men foran et hopphinder fant ut at her kunne hun gjøre i fra seg. Ikke sjenert denne hunden nei. De tre andre løpene kom hun igjennom med en del tidsfeil. Ble tilslutt to 1.plasser og en 2.plass.

Amias siste løp gikk jeg ikke så langt fra henne på starten. Hun var ganske sliten så det var ikke så mye fart på henne. Så begynte hun å hoppe opp på meg. Da jeg kom i mål skjønte jeg hvorfor. Hun hoppet etter snøringa på buksa mi. Det ble to vegringer på slalåmen. Resultat 3.plass.

Det å springe med to hunder på et dobbelt stevne med to ringer var ikke optimalt. Jeg sprang med Amia i en ring, men skulle egentlig vært i den ene ringen å briefe agilitybanen til Kita. Rakk halve briefinga. Så var det å springe løpet og så var det briefing i hoppringen og starte som 2 hund der. Litt hektisk ja.

Søndagen var det heldigvis mye roligere. Første ut var Amia. Litt heit idag også, men fikk henne til å sitte på start. Hinder to var slalåmen. Jeg presset henne ut slik at hun skulle få bedre vinkel inn til inngangen (noe jeg egentlig ikke trenger) så hun kjeftet litt på meg ved å nafse og hoppe på meg. Slalåmen gikk kjempebra. Utfordringen etter den var et rør som lå og fristet, men det gikk fint. Så glemte jeg banen :( Amia kjeftet litt mer før jeg husket den igjen. Hun var lyn rask i dag. En bommert på tredje siste hinderet endte med at vi fikk en vegring. Planen var egentlig å bytte etter den siste tunnelen, men det gjorde jeg ikke. Resultat 3.plass.
Banentegningen er hentet fra Jan Egil Eides blogg (Dagens dommer)

Kita fikk en disk og en 1.plass. Det var kun hun som stilte til start i sin klasse. Resten kom ikke. Ble en del tidsfeil som vanlig.

Stavstevnet på Tretten = 4 stevner på 3 dager

Da var helgen jeg har gledet og gruet meg til lenge endelig kommet. Det var klart for Stevnet på Tretten, slik som i fjor. Men i år skulle jeg gå med 2 hunder. Amia skulle nemlig debutere i hopp liten klassen. Veldig spennende.

Vi dro til Mageli camping allerede på torsdagen så det skulle bli minst mulig styr på fredagen. Så vi våknet frisk og rask på fredagen og hadde god tid før første start. Stevnet begynte kl 14, men jeg hadde ikke start før halv fem. Så vi fikk rigget oss til, sett og hilst på mange agilityfolk.

Kita var ført ut med H2L. Vi kom oss igjennom (det eneste løpet Kita ikke disket) i noenlunde fart, 0 hinderfeil, men dog 14 tidsfeil tror jeg. Derimot Amia var veldig klar til start. Som vanlig var det mye lyd på henne utenfor banen, men når vi gjør oss klar på start er hun helt stille. Spenningsmomentet var vel om hun ville sitte igjen på start etter å ha slitt med dette på trening. Med en gang jeg tok av båndet sprang hun ut til siden og forbi første hinder, men kom tilbake med en gang og jeg fikk henne til å bli. Da satt hun som ei påle til jeg ga henne beskjed om å starte. Var ganske bra fart på henne, litt avhengig av meg. Banen gikk ganske bra. Vi kom oss gjennom med 10 feil. Begge vegringer på slalåmen. Veldig stolt av henne at vi kom i mål uten DISK og endte til slutt på en 9.plass av ca 30 startende. Ikke verstog så hoppet hun mur for første gang.

På lørdag var det 2 stevner på 1 dag. For å si det sånn, Kita var ikke veldig motivert, men hadde veldig lyst til å gå tunnel og valgte litt innganger selv og slalåmen ville hun ikke gå :( Så det ble bare DISK på henne idag. Amia overrasket nok med gode prestasjoner. Første løp fikk vi en solid tyvstart. Smatt ut av båndet og rett over første hinderet. Jeg stod igjen og visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Jeg tillater egentlig ikke slike starter, men lot det gå denne gangen. På grunn av at jeg brukte litt tid på å bestemme meg om jeg skulle springe eller kalle henne tilbake fikk vi 1,80 i tidsfeil og hun sprang forbi lengdehinderet da jeg ikke ga henne noen kommando og hadde allerede begynt å forberede neste hinder som var motsatt inngang på røret hvor det var lett at den gikk i feil inngang eller hvis man "safet" for mye kunne få problemer med et hopphinder som lå nesten rett etter lengden. Men vi kom oss gjennom nok en gang på en bane hvor det ble mange disk. Amia fikk en 4.plass og hennes første premie :)

Neste hoppløp var ikke før om nesten 3 timer så vi dro tilbake til hytta og fikk slappet av litt. Så ut til å funke det :) Neste løp satt hun på start og hadde sin vanlige fart. Superfart. Dette er nok det løpet jeg er mest fornøyd med etter helga. Jeg klarte å gå slik jeg hadde briefet og fikk tatt både gode foran- og bakombytter. Vi fikk en vegring på slalåmen, en meget vanskelig inngang, hvor jeg liksom skulle hjelpe henne og endte opp med å presse henne ut. Litt surt, men nok en gang min feil. Her var også hjulet, var litt spent på det, men ikke noe problem for den lille frøkna. Det ble en 5.plass med 5 feil og nok en premie :)

Søndag var ikke Kita på nett i det hele tatt. Ville ikke ha mat, så jeg ante egentlig hvordan dagen ville bli. DISK og i siste løpet tok hun bare et hinder og så var det slutt. Men da er det godt å ha en hund som nok en gang imponerer. Må si at jeg selv var litt sliten i hodet. Briefingen gikk greit, men gikk etter noen få minutter siden vi hadde start nr 2. Da det var vår tur fikk jeg henne til å bli på start og hun satt til hun fikk kommanda. Flinke hunden! Full fart fra start, men så klarte jeg å rote det til. Havnet på utsiden flere steder og måtte ta flere unødvendige bakombytter, som igjen førte til usikkerhet hos Amia og hun senket farten. Før noen hinder stoppet hun nesten helt opp også. Irritert på meg selv da jeg kom i mål over alt surret. Flinke hund, dårlig fører. Men jeg fikk litt skryt fra sidelinjen. Overraskende ble vi ropt opp først til premieutdelinga. Vi fikk 1.plass med 0 feil og 31 deltakere i klassen. Amias første napp. Jippi! Så utrolig stolt av Amia. For ei helg:)

Utstilling og halsbånd

18. juni dro jeg og Amia til Oppdal på utstilling. Resultatet var ingenting å skryte av. Ble kun flat rød. Kritikken var god men kommentaren var at hun må utvikle seg mer. Underlaget var meget humpete og jeg holdt på å falle i ei svær grop. Ikke rart bevegelsen ikke ble helt gode. Når det er ujevnt underlag har Amia en tendens til å stille seg litt rart med forbeina noe som ble notert av dommeren. Det å stå pent på bakken må vi øve litt mer på.

Kritikk:
Utmerket type. rasetypisk hode feminint korrekt ansatte ører. bra utviklet kropp god vinkling i beina. lett franskstilte forben. Godt hårlag og gemytt. Litt ustabile frambensbevegelser.

Etter utstillingen i Danmark tar vi muligens en pause fra utstillingsringen og venter til hun har utviklet seg mer. Amia er jo fortsatt veldig ung, så vi har ingen hastverk.

Her er noen bilder jeg har vært så heldig og fått fra Lisbeth Hansen tatt på Trondheim Hundefestivalen:




Jeg har hatt problemer å finne halsbånd til Amia. Hun er sånn midt i mellom størrelsene for hunder på hennes størrelser. En gang fant jeg ett, men det var rosa. Ikke bra. Så derfor ble det bestilt halsbånd til alle hundene hos Kifani Hundeutstyr og i går fikk jeg dem. Jeg fikk tatt noen dårlige bilder av dem.

Veien til 12 pinners slalom

Det ble ikke 12 pinner på 12 dager, men Amia går nå 12 pinner slalom.

Vi hadde en litt trøblete start. Begynte når det fortsatt var snø ute i vår garasje. Ble litt trangt. I tillegg var jeg usikker hvordan jeg skulle trene 2x2 metoden. Dette er filmen fra en av være første treninger (absolutt ikke bra) :



Da snøen endelig forsvant fikk vi endelig begynne å trene ute. Begynte på nytt igjen og byttet på å trene i hagen og rundt i nabolaget. Så var det klart for å teste 4 pinner på Stavsøra.



Videre ble det satt til to nye pinner. Amia hadde nå fått så stor fart at hun hoppet overt 2 og 3 pinnen hver gang så jeg gikk tilbake til 4 pinner igjen. Vi trente videre på innganger fra ulike vinkler, ulik fart og begge sidene med 4 pinner igjen. Deretter gikk 6 pinner mye bedre.



Når hundene kan 6 pinner er den videre jobbene mye enklere og vi satte på 6 pinner til.



Dette gikk veldig bra så var det bare å flytte disse 6+6 nærmere og nærmere til alle 12 pinnene står på rekke. Vi har en fullstendig slalom :)

Trondheim Hundefestival

Mens de fleste i Nidaros dro til Oslo Hundeshow i helga tok jeg og Amia turen til Trondheim Hundefestival på Støren. Selv med varierende vær hele helgen ble det ei trivelig helg med godt selskap av Tone, Basil, Heidi og Roccon. Siden Gunn skulle jobbe hele helga som ringsekretær i helga fikk jeg et ekstraoppdrag ved å stille ut lille Basil.

På lørdag stilte jeg først ut lille sjarmør Basil. Det var hans første gang i ringen, men han var kjempeflink. Å være på bordet og bli tatt på her og der var ikke noe problem. Halen gikk vel konstant hele tiden både på bordet og da han gikk i ringen. Han ble BIR.

Så var det bare å bytte hund. Tone stod klar med Amia så det gikk greit. Amia oppførte seg bra i ringen, og stilte seg opp meget bra. Dommeren var vel ikke helt glad i henne siden hun hadde stått og bjeffe bak dommerteltet. På spøk truet han henne flere ganger med å gi henne 2.premie hvis hun ikke sluttet å bjeffe. Kritikken hun fikk var den lengste jeg noen gang har sett og ut i fra den mangler hun fortsatt en del, men hun er jo fortsatt ganske ung, så det er ikke så rart. Resultatet ble kun Excellent siden pelsen ikke var bra, sammenlignet med Basil sin.

Amias kritikk:
13 mnd, "noe luftig", god lengde i knippen, men mangler noe dybde, ønskes noe sterkere neseparti, utmerket pigment, god øyenfarge, korrekt skalle og ansatte ører, og hals. Noe mere forbryst å fylle, ikke helt stabil i overlinje, moderat vinkling, ennå noe ullen i pelsen. Akseptabel skrittlengde og "drive", for løs i albuene. Utmerket temperament.

På søndagen kjørte jeg fra pøsende regn i Trondheim til etterhvert strålende sol på Støren. Det ble varmt ja. Flere hadde vel kledd seg for å ikke fryse så mange fikk vel det litt varmt. Inkludert meg. Idag byttet jeg om slik at jeg stilte Amia først. Dommeren idag var fra Portugal, podengoens hjemland. Endelig noen som kjenner rasen. Så hva ville dommen bli?

Amia gikk kjempebra idag og stilte seg opp veldig bra. Utrolig hvordan hun forandrer seg i ringen. Like før vi gikk inn i ringen stod hun og bjeffet på det meste av hunder rundt, men i ringen er det helt stille. Ingen problemer på bordet heller.
Dommeren var ikke av den snakkesalige typen, men hva gjør del det når han likte Amia kjempe godt. Han kom bort til meg etter at jeg hadde stilt begge og sa at han likte Amia godt. De andre dommerne har trukket mye for den manglende striepelsen, men han idag kjente at den er godt på vei. Amia fikk sitt første cert og ble BIR.

Basil ble også BIR idag, men ingen av dem ble plassert i gruppen i dag. Selv om begge sørget for å vise seg frem. Amia ved å stå veldig pent og bjeffe en god del i oppsamlingsringen, mens Basil valgte den rolige stilen ved å legge seg på ryggen for å bli klødd på magen i stedet for å stå.

Dagens kritikk Amia:
Good head. Nice shape. Good topline. Good quarters. Acceptable coat.

En liten oppdatering

Hera og Kita har "endelig" fått løpetid. De skulle egentlig hatt det for lenge siden. Men nå som den er kommet gleder jeg meg til den er over. Begge oppfører seg merkelig. Hera har blitt hersker og skal passe på alt, mens Kita har blitt den engstlige. Det at Kita er redd det meste utnytter Amia til det fulle og prøver å rykke opp i rangen. Men hun blir nok satt på plass igjen.

Vi har nå trent på både nybegynner gruppa på torsdager og satningsgruppa på søndager. Trener også litt med henne før jeg trener med Kita på elitegruppa på onsdager.

Gledlige nyheter er at Amia nå går 12 pinner på begge sider.

På mandagen debuterte hun på Internkonkurransen som arrangeres av Nidaros Brukshundklubb. Amia startet kun i hopp, siden hun ikke kan felthindrene. Siden hun fortsatt er usikker på pølsa som var hinder 17 eller 18, bestemte jeg meg for å avslutte på hinderet før den, hvis vi kom oss dit da. Vi sliter fortsatt med starten når det er mange hunder rundt henne, siden hun fortsatt er veldig opptatt av hva som foregår rundt henne. Hun hadde ingen planer om å sitt/bli fordi hundene var bak henne og hun snur seg for å se hva som foregår. Så jeg bestemte meg for å starte med henne. Først var det et hopphinder så et rett rør og da ble jeg selfølgelig hengende etter. Så hun sprang forbi hinder 3. Jeg fikk tatt henne tilbake og tok de neste 3 hindrene som stod i en halvsirkel. Så husker jeg ikke helt hva som skjedde. Til vi fikk en stopp ved et rør hvor hun snuste. Vet ikke helt hva som luktet så godt der, men flere av hundene stoppet opp der i dag. Men fikk henne gjennom et bøyd rør og rett inn i slalåmen og hun fullførte den uten problemer. Veldig stolt av henne. Det er første gangen hun tar slalåmen etter et rør, vi har kun trent på med hopphinder foran. Etter slalåmen var det 3 eller 4 hopphinder som gikk strålende før vi avsluttet banen og belønnet med leke. Noe jeg glemte var å ta på henne båndet, siden det hadde jeg lagt igjen ved start og da skjer det som har skjedd i det siste. Hun stikker av etter å ha lekt litt og hun vil heller hilse på de andre hundene enn å komme til meg og ha på bånd. Etter en stund fikk jeg tak i henne ved å få henne til å sitte og vente på meg. Dette funker kun når hun er lei av og springe rundt :(

Jeg er veldig fornøyd med henne på banen, da bryr hun seg ikke om det rundt. Så vi har en jobb å gjøre med start og målprossedyren. Sitt og bli skal egentlig sitte siden vi har trent på dette mye og flere plasser med ulik påvirkning og forstyrrelser. Jeg har begynt å trene at hun skal stå istedet for sitt for å bli kvitt det negative vi har skapt med sitt på start for å se om det kanskje funker. Det spiller egentlig ingen rolle for meg om hun sitter, ligger eller står på starten bare hun blir på starten. Håper dette blir bedre etterhvert særlig må jeg jobbe med det at hun stikker av på slutten. Litt skummelt med tanke på hva som kan skje hvis hun gjør dette på andre steder. Ikke alle, både hunder og menneker, som liker at hun kommer bjeffende eller i fullfart. Hun er kommet for full fart i tenårene og jeg kjenner igjen denne tendensen. Akkurat som Hera var da hun fylte året, så det er bare å trene og håper det blir bedre.

Kita var også med på internkonkurransen. Vi kom oss gjennom agilitybanen med 0 hinderfeil, men farten langt fra på topp, så det ble nok en del tidsfeil. I hoppen slo løpetida inn for fullt. I slalåmen stoppet hun opp og nektet å gå videre. Jeg skulle lokke henne med meg, men hun skulle til å stikke av, så jeg tok frem strengstemmen og Kita tok halen mellom beina og sprang inn i tunnelen og gjemte seg. Fikk henne ut og bar henne rett av banen.

Gauldalhelga

(Foto tatt av blogg-brukshundene.wordpress.com)

Tilbake til ekte Trøndervær. Meget skiftene, men mest regn. Dette er vi trøndere vant til og ekvipasjer fra Nidaros gjorde det toppers i helga. Det ble napp etter napp på de fleste. Gratulere alle sammen og særlig til de tre heldige som kunne kapre seg hvert sitt cert.

Jeg og Kita måtte nøye oss med at Kita trenger napping (altså ta bort pels). Er ikke til å legge skjul på at jeg er litt skuffet etter helga. Kita har hatt kjempebrafart på treningene, og slalåmen som har vært ganske treg har hun spurtet gjennom. Men nok en gang når vi kommer til konkurranse forsvinner alt som ligner på fart. Man kan vel si at jeg har prøvd det meste for å få opp farten, men jeg har gått tom for ideer. Veldig synd, siden hun er en så stådig hund på banen og hun gjør alt riktig uansett hvilke baner vi får, men så var det det med farten da. Hun lunker liksom etter meg, litt flaut egentlig og springe med en hund som ser utrolig umotivert ut, men de skulle sett henne på trening. Problemer er heller ikke å få opp iveren før vi skal starte, den er på topp den. Hun haler og drar i båndet og vil på banen. Piper og bjeffer, men når vi starter løpet er liksom all iver helt borte. Men en gang må det jo løsne. Jeg håper fortsatt på den dagen Kita innser at det går an å springe en agilitybane i konkurranse og ikke gå den. Jeg vet hun kan siden hun har gjort det tidligere. Siden vi har tross alt kommet oss opp i klasse 2, så noe riktig har vi gjort.

Så resultatet i helga var at vi kom oss gjennom banene 3 var vel uten hinderfeil, på det ene var det vel en slalåmfeil, men vi fikk en drøss med tidsfeil. Siden det var så få startene kom vi likevel på tre 2.plasser. Men det er liksom napp som teller.

På siste løpet hadde vi antydning til bedre fart etter at jeg valgte å springe alle yttersvingene, så kanskje det skulle gå bra ihvertfall ett løp, men neida. Kita fant da ut at det var passende å plutselig stoppe opp å snuse litt. Jepp, det skal ikke være lett. Kita er og forblir alltid en sta og egen terriertispe som foretrekker og gjøre ting på sin måte og når hun selv vil. Men, men... Kita er Kita.

Dette er trolig siste agiltykonkurranse med bare en hund for min del. Neste agilitykonkurranse for vår del blir Stavstevnet på Tretten i slutten av juni, hvor Amia skal forhåpenligvis skal debutere i HOPP. Jeg ser veldig frem til det.

Men først skal Amia stilles ut både på Støren og Oppdal. Vi håper vi gjør det bedre enn på Sunndalsøra, selv om det ser litt mørkt ut. Amia har blitt litt tynn (så hun er på feitekur) og så har hun hatt på seg sele som har gnegd av en del pels. Håper dette ordner seg.