Julen nærmer seg...

Hjemme går det i julevask, rydding og gaveinnkjøp. Men siden skolen er over for i år har jeg masse av tid til hundene.

Siden sist har vi hatt pause fra agility og planlegger å ha det til innetreningen starter i januar. Vi for nøye oss med turer og lydighets trening. Bobler over med energi når hun ikke får bruke hodet. Trener også inn flere rallylydighet øvelser med tanke på konkurranse til neste år. Men det kribler etter å trene agility når jeg er på nettet og ser filmer fra andre som trener. Det gjelder å holde seg, mye artigere å begynne igjen og det er så mye jeg har lyst å teste ut. Jeg har bestemt meg for at til neste år skal jeg være mer konsekvent på hvordan jeg skal trene med Kita. Har jeg bestemt meg for å trene felt eller bytter (foran, side, bak) så skal jeg fullføre dette og ikke fristes til å prøve ut noe annet. Slalåm på begge sider vil også bli en utfordring som vi må fortsette med.

Jeg er også i full gang med å nappe en liten hårball av en cairn terrier. Pelsen til Kita har fått vekse litt vel mye siden sist jeg gjorde noe med dem. Stor jobb og nappe henne helt ned. Men hun må vel se litt pen ut til jul. Tror jeg går for jevnlig napping heretter. Mye enklere.

Internmester i agility

Da har jeg vært inn på Nidaros Brukshundklubb sine sider og sett på sammenlagt resultatene over konkurransene som har foregått siden i mai. Tilsammen har det vært 11 konkurranser, hver med to løp, et agility og et hopp. Tilsammen 22 løp, men kun de 10 beste er tellende. Gjennom sesongen har 47 ekvipasjer vært med, alle konkurrerer med alle, uansett størrelse eller om man går i klasse 1,2 eller 3.

Det har vært en tung sesong for oss. Jeg hadde håpet på et napp i klasse 2, men slik ble det ikke. Kita har hatt innbilt drektighet og har ikke vært særlig på nett i årets konkurranser, mye snusing og lite iver, så vi var nær i å legge agilityen på hylla. Men med mange positive kommentarer og en mengde tålodighet endte det heldigvis med at vi fortsatte.

På internkonkurransene har det gått jevnt bra og dette belønnes med at vi står øverst på resultatlista sammenlagt. Må si jeg er utrolig fornøyd med resultatet og en knall avsluttning på årets sesong, så nå er det bare å glede seg til neste år. Må vel også være stolt over at det var en liten hund som vant. Heia de små hundene.

Hera har hatt en god sesong med hele 3 napp og opprykk til klasse 2 i hopp. (mangler bare ett i agility). Hun har hatt litt problemer med bakparten så vi får se om hvordan det blir med neste sesong. Endte til slutt på en 15. plass isammenlagt i internkonkurransen.

Oppsummering

Jepp, da har det gått litt tid igjen siden forrige gang.

På agility siden går det kjempebra på trening. Full speed og vanskelighetene i banen takles uten problem. Slalåmen tas med i stor fart, noen ganger litt for fort slik at portene bare suser forbi. Prosjekt slalåm på motsatt side er tatt opp igjen. Vi bruker metoden en på hver side. Med hjelp fra Unn går det så det suser. Litt kjefting blir det når hun mener hun har gått slalåm nok ganger eller bare for at hun er ivrig når hun går slalåmen. Så prosjektet i vinter blir å kunne gå på begge sider av slalåmen. Ser at vi henger litt etter der, alle har jo begynt å lære det og fått det til.

Men derimot på den siste internkonkurranse var hun ganske fjern. Ikke særlig til fart og i agilityen ble det disk. Kita var ikke på nett. Vi for motsatt vei og ble bare tull. Men på hoppen gikk det bedre. Fikk giret henne mer opp på starten så det ble en feilfri runde, men fortsatt var farten veldig lav i forhold til på trening.

Etter inspirasjon fra andre blogger har vi prøvd oss på det ene og det andre. Vet ikke helt hvordan alt fungerer så jeg prøver meg litt frem. Litt feltsøk har det blitt. Kita springer å finner gjenstander, men hun gidder ikke å komme med dem. Det har vel hun aldri gjort når vi leker heller, men artig at hun viser meg hvor gjenstanden ligger så jeg kan plukke den opp selv.

Synd at åkerne på Leira blir pløyd opp, utrolig fint for hundene å springe løs og trene der. På stamtavla til Kita skulle det jo egentlig stått ”åker farget”, av og til vanskelig å se hvor hun har gjort av seg.

Mange turer har det også blitt. I helga var vi på fjelltur til Samsjøen. Strålende sol og hundene fikk springe løs. Helt til vi i snøen fant noen interessante spor. Bjørnespor. Da fikk hundene raskt på seg båndet et stykke.

Ellers har Kita blitt besøkshund på Nidarvoll sykehjem. De gamle synes det var koselig med besøk. Kita ikke alltid så interessert i kos, men da hun merket at de hadde godbit i hendene hadde hun tid til litt kos. Det skal sies at det ikke var igjen en smule da vi dro. Kita hadde inspisert alle kjøkkenene og under alle bord.

Etter mye trøbbel med Hera og mat har vi byttet fòr til Köbers. Ser ut til at det fungerer fint. For Kita spiller det ingen rolle, hun spiser absolutt alt.

KLUBBMESTERSKAP 2009

Idag var det klubbmesterskap i Nidaros. Værgudene var ikke helt enig med yr.no. Mye regn, lite sol. Mange trivelige folk hadde funnet veien til Stavsøra og alle hjalp flittig til så det tok "bare" 6 timer og avvikle alle klassene. Mange nye og spennende ekvipasjer blant nybegynnerne, så her er bare å skjerpe seg.

Må si meg fornøyd med hundene sine prestasjoner. Kita ble dobbelt klubbmester, både i AG2L (med 5 feil) og H2L (0 feil). Banene var egentlig skapt for oss, selv om ikke hun var helt på topp i fart og konsentrasjon. Hun tok seg også tid i agilityen til å skape seg litt oversikt ved å stoppe opp på møne og skuet utover banen.

Hera disket i agility, da det ble avfyrt skudd fra Scäferhundklubben sin bane. Hun er skuddredd, men holdt seg på banen. Minus var at hun ble meget ukonsentrert. Det ble 3 vegringer. Derimot i hopp ble det litt bedre 0 feil, men noen stopp i banen ble det for å se etter noen hun kunne hilse på. Det ble til slutt en fin 2.plass.

Det snør, det snør

I dag ble Kita med da jeg skulle treffe praksisklassen min som er på det som var Gråkallen Militærleir. Kita måtte sitte en drøy time i bila med dekken. Noe hun ikke var spesielt fornøyd med. Da jeg gikk mot bila for å hente Kita begynte det å snø ganske tett, men har man først bestemt seg for tur så skal det bli tur. Pakket på medbrakt eksta klær. Er ikke særlig kjent i bymarka så jeg følger bare stier og pleier som regel og gå samme veien tilbake. Ellers må jeg vel reddes ut av skogen.

På grunn av været og tidlig på dagen var det ikke en sjel og se. Så Kita fikk gå løs hele turen. Fikk jaktet på både fugler og mus.

Det snør

Godbit? (oppholdsvær)

Godbit godkjent

Nesa virker (Litt sol)

Du ropte!Godbit? (Nå snør det igjen)

Hvor sover hundene mine?

I sine egne senger (når ikke noe annet er ledig)


I solsenga (når sola steiker)


I sofaen på stua (helst på ei pute eller teppe)

I sovesofaen

I senga mi (om natta)

Så svaret er altså: Der det passer dem... oppdragelse...hehehe

Brylupsfest på fjellet

I helga var det nok en gang tid for å reise. Kita ble med, mens Hera måtte være hjemme i Trondheim sammen med mormor. Skulle vært omvendt. Kita hater jo å kjøre bil og Hera elsker det. Men som sagt en liten hund er enklere å ha med seg. Turen gikk først til Biri hvor det var overnatting i campingvogn etter at Kita hadde skremt kattene vekk fra gården. Sauene som gikk å beitet rundt omkring fikk være i fred.

Lørdag var det klart for bryllup. Mye styr, 20 stk og 2 bad. Men alle klarte å bli ferdig i tide før bussen til kirka kjørte av gårde. Kita var naturligvis med inn i den. Hund i kirka ikke noe problem, men brudekjolen måtte knurres på. Etter vielsen bar det til fjells, til syndin hvor vi pleier å være i påsken i en buss overfylt av norske og dansker som bæljet i seg gratis øl. Liv ble det etterhvert. Innkvartert i hytter ble vi og det var her Kita måtte tilbringe det meste av bryllupsfesten.

Biri kirke

Kita måtte sitte i bur under vielsen

Syndinstoga og noen av hyttene

Tantebarnet mitt Emilie var også med på festen og holdt ut til langt på natt. Dette bildet er tatt i 3-tiden på natta og hun er fortsatt like blid.

Søndag våknet vi til solskinn og vi måtte bare ta en liten fjelltur. Kita sa ikke nei takk og var spenn vill.

Trønderhelga

Dette ble ei trivelig helg for vår del. Kita hadde fått igjen farten og jeg må si det er mye artigere å føre en hund med fart enn uten. Tror noen må ha stukket henne i rompa med noe som hun sprang. Litt kommunikasjonsproblemer, så det ble ikke de store resultatene. Tok diskene med et smil. Bedre at hun tar feil hinder selv i full fart enn å komme gjennom banen med en drøss med tidsfeil. Men jeg fikk endelig bruk for litt føring i stedet for og bare springe ved siden av eller langt foran. Noe som jeg var nøye med var startene våre. Kita må være giret på start og ikke ha nesa i bakken. For oss funket det med ”klar, ferdig, gå”. Også viktig å hente Kita i rørene. Oi for en fart hun hadde ut av tunnelen det ene løpet og hun raste gjennom et hopp hinder. Litt synd når resten var så bra.

Mye positivt var det å ta med seg.

Det var Hera som skulle triumfere med resultatene. Det ble hele 3 feilfrie løp og dermed 2 napp i hopp og 1 i agility. Som igjen betyr at Hera har opprykk til hopp 2. Hera er veldig stødig og gjør sjelden feil. Tidene blir ikke de helt store, men innenfor makstiden.

Synd at sesongen snart er over når vi nå er så godt i gang. For se om det blir i hvertfall en tur sørover i høst.

Helga 8.-9 august: Tur til vassfjellet og agilitytrening

Lørdagen var det klart for en planlagt tur til Vassfjellet. Bilen ble parkert på Langmyra og så bar det til fots til toppen av vassfjellet. Må si vi var litt for heldig med været. For min del alt for varmt, men med en del vind (varm vind) overlevde vi, og kom oss til toppen etter ca 2 timer. På turen møtte vi på både huggorm og 3 elger. Begge arter lite trivelig og møte på. Det er første gang jeg har møtt på en huggorm, heldigvis var den veldig liten og prøvde kun å bite etter skoene mine. Skal si jeg fikk fart på meg og fikk ropt hundene rundt den. Vi møtte ikke på noen mennesker på tur, så hundene fikk gå løs, men etter møtet på disse dyrene var mine ører og øyne på vakt hele tiden. Turen nedover igjen tok bare litt over 1 time.

Parkeringsplassen Langmyra

Idag tok jeg med Hera og Kita til Stavsøra. Ganske fornøyd med begge idag. Kita har fått igjen farta. Hera hadde bra fart første økt, men noe saktere i økt 2. Tåler ikke varmen så godt. Kita derimot var helsprø, men jeg klarte å styre meg og hadde kun korte økter, selv om vi kunne holdt på lengre. Ingen mangel på motivasjon. Håper dette varer lenge fremover.

Her er en liten snutt med Kita. (Jeg kan ikke redigere derfor blir det flere småsnutter. De kan sees på http://www.youtube.com/user/cairnboxer)

Årets første spor

Jeg hadde egentlig bestemt meg for å dra til en bra plass ved Jonnsvannet, men siden det er bærsesong valgte jeg å legge spor ved Bruråk i utkanten av noen ridestier. La ut godbitspor. Kita sitt på rundt 100 meter med 1 vinkel og Hera sitt på 50 meter. Merket at det var lenge siden jeg hadde gjort dette, med pose full av poseremser festet til klesklypere og pølse fikk jeg sånn noenlunde til. Strategi var å legge godbitene ved merkene. Men jeg festet merkene, men glemte ofte å legge godbit så de ble liggende litt her og der i sporet.

Hadde ikke særlig høye forventninger til Hera. Hun har ikke gått spor siden et videregående kurs da hun var litt over året. Men hun overrasket. Var ivrig meg å komme i gang. Brukte nesen i begynnelsen, men Hera er vel mer kjent for å bruke synet i jakt på noe. Så mellom merke 3 og 4 gikk hun uten å ha nesa nedi bakken og måtte gå litt tilbake for å finne godbiten. Men hun fulgte der jeg hadde gått så jeg var fornøyd da vi kom til sporslutt.

Hera kjenner lukten av sporet?

Det er ikke til å tro, Hera går spor!

Kita var superivrig da sporsela kom på. Kunne ikke vente med å komme i gang. Ble noe uryddig. Hun gikk noe for langt til høyre. Det var helt vindstille, så det var litt rart. Så ble det litt tull da hun bare var på jakt etter godbiter og var ikke særlig nøye med å følge sporet. Det ble litt frem og tilbake, for å hun dobbeltsjekket om hun hadde fått med seg godbitene. Men vinkelen klarte hun supert og på slutten gikk hun meget bra. Neste gang skal jeg ikke legge godbiter i sporet, bare ved sporslutt. I ettertid husker jeg at før brukte godbit kun ved start og ved sporslutt. Må se om jeg etter hvert skal introdusere henne for pinner. Må bare finne ut hvordan jeg gjør det på en motiverende måte.

Godbit nr 2 er funnet

På vei ut av sporet

Så var vi sporet igjen

Avhengig?

På onsdagen tok jeg med begge hundene til Stavsøra. Planen var å kanskje ta noen hinder med Hera og Kita skulle terges ved at hun skulle gå tur og trene litt lydighet, men ingen agility. Det var flere som trente på gressbanen, men mønene og vippa var på grusen. Sendte Hera over mønet, ingen felt i hele tatt. Trente med leke på nedgangen og bremset oppgangen. Hvor har hun fått farten fra?

Klarte ikke å dy meg. Kita hørtes fra bilen og var helt vill da jeg tok henne med til banen. Tok av henne båndet og sa mønet. Der sprang hun som ei pil over uten at jeg rakk og reagere. Utrolig. Aldri hatt så bra fart over felthindrene som hun hadde i dag. Særlig var det artig at hun søkte hinder selv og sprang i fra meg siden vi har slitt med at hun enten springer bak eller ved siden av meg. Så vi får se hva vi gjør fremover.

I morgen skal jeg trene spor med hundene på Bratsberg. Spennende og se hvordan Hera takler det.

Tur til Molde

Da var det helg igjen og tid for å reise. Denne gangen var det å kjøre min søster og tantebarn tilbake til Molde etter å ha vært her på besøk. Kita måtte derfor nok en gang på biltur, noe hun ikke er spesielt glad i. Siden bagasjerommet var pakket fult av vogn, bagger og div ble Kita plassert i baksete og festet med hundesele. Det virker som hun trivdes bedre slik. De som har vært i samme bil som henne vet at hun peser og styrer når vi kjører, men nå var det nesten ingen pesing og hun la seg faktisk ned for å sove. Skal derfor la henne sitte i sele hvis dette er mulig i fremtiden. Mye bedre for hun og eier.

Det er ikke blitt mye trening i denne uka. Skulle prøve litt spor, men har ikke rukket det. Matmor ikke særlig motivert når det har regnet slik, men må hoppe i det i neste uke. Blitt mest gåturer.

Her om dagen satt min mor å klødde henne på magen. Så kom hun bort i en av pattene og det kom melk ut. Innbilt? Kanskje derfor hun har vært litt rar i det siste. Har vært ekstrem til å passe på tantebarnet mitt også, men har ikke sett noen andre tegn. Lille merkelig Kita.

Da tar vi en liten pause fra agility...

Er endelig hjemme etter en uke med mange skuffelser. Det gikk ikke slik jeg hadde håpet. Uka startet ikke så aller verst, men 0 hinderfeil og noe tidsfeil. Men tidsfeilene ble bare flere og flere. Litt demotiverende og det hele toppet seg da hun begynnte å snuse igjen, sprang under hopphindre og sprang av banen og nektet å gå noe mer. Da hadde jeg lyst til å legge opp på flekken og pakke sakene å reise hjem. Jeg vet at man må være tålmodig når en holder på med en cairn terrier, men min tålmodighet holder dessverre på å ta slutt. Synes det er vanskelig å fortsette da alt arbeid en legger i dette ikke fører til noen resultater.

Da Kita haltet på torsdag ble jeg mildt sagt fortvilet, men det viste seg å være en maur som hadde kommet inn mellom potene på høyre bakfot. Haltet en del og nektet å gå på foten. Dette ga seg heldigvis og vi kunne starte to løp den dagen.

Kort oppsummert gikk Kita veldig sakte gjennom banene. Jeg sprang alle yttersvingene uten at det hjalp noe særlig. Det ble ikke mange hinderfeil. Lyspunkt? Lyset i tunnelen kom på ukas siste dag da hun fikk opp farten (da disket vi begge gangene pga utydlig fører, hopphinder ble tatt feil vei).

Jeg har bestemt meg for at vi tar en pause fra agility på ubestemt tid. Per dags dato virker det som hverken fører eller hund er motivert for å gå agility. Vi får se hva tiden viser. Nå er det e litt tung tid, da jeg fikk flere beskjeder om dødsfall, både i familien, og min kjære og merkelig hest har gått bort mens jeg var på reise. Kitas søster har også gått bort. Hvil i fred ...., Holly og Kira. Dere vil ikke bli glemt.

Lillehammer

Fredag etter jobb var det å kaste seg og hunden i en ferdigpakket bil og sette kursen sørover. En liten stopp innom Tiller hvor jeg hentet min tante som skulle sitte på. Koslig med selskap. Turen gikk ganske greit. Tørre fine veier. Litt spent siden jeg fortsatt kjører med 3 vinterdekk for å slite dem ut. Rundt halv elleve var vi fremme ved Biristrand camping, hvor vi skulle bo sammen med Ellen og Rune.

Lørdag startet opp med strålende solskinn. Kita startet opp med sitt beste løp denne helga. Varmen var ikke så intens enda og vi hadde noenlunde fart og fin flyt i hopp banen. Endte med 5,29 tidsfeil og en 9.plass. I agility ble det feil på vippa, hun hoppet av på midten av vippa. Det ble også noen tidsfeil. Gradestokken viste over 30 grader. Dette påvirket både førere og hunder, det vistes i løpet av dagen. Cairn terrierlaget manglet en hund, så vi var med der. Endte med disk for alle. Kita hadde fin fart, men ved slalåmen så det stopp. Dårlig i magen og ville sette seg ned. Fikk tatt henne med ut.

Tilbake på campingplassen fikk hun badet litt og svømt. Kaldt vann så jeg nøyde meg med å vasse opp til knærne. Senere på kvelden var det grilling sammen med den trivelige gjengen fra Gauldal. Mitt bidrag til grillen var hamburger. På REMA 1000 lillehammer får man bare tak i 250 g(2pk) og 330 g burgere. Jeg valgte det første. En ble spist og en ble med hjem til trøndelag.

Søndag var det litt mer levelige forhold. Startet med agility. Må si at jeg ikke hadde helt kontroll i dag. Mye tullføring. Ikke kunne jeg skylle på værtet heller. Men det var trangt mellom hindrene og jeg måtte hele tiden passe på at hun ikke tok noen av felthindrene. Mange feller. Kita fikk sitt første riv etter en for tett foranbytte, så jeg frontet henne for å unngå at hun skulle ta stigen som lå å fristet rett forut. Endte med 5.plass. Etterpå var det klart for lag. Det startet med et rettstrekk. Jeg sprang litt i fra henne og måtte stoppe litt opp og da vi kom til sving ble det bare tull fra min side. Fikk til mange unødvendige bytter og gjorde Kita forvirret og hun sprang forbi og siden det var så trangt og jeg ikke trekk henne med meg ut hoppet hun gal vei. Disk. Resten av laget kom seg gjennom og det ble en 2.plass. I hopp var det nok en kronglete bane. Fikk hjelp av Ellen til å holde Kita når vi stod og ventet på tur. Hadde ikke tid til snusing og var veldig gira da vi skulle inn. Ble litt bedre fart synes jeg. For fra meg og tok et hinder på egenhånd. Disk.

Det ble ikke de samme gode resultatene som i fjor, men jeg må skylde på elendig føring fra min side i noen av løpene som gjorde det vanskelig for Kita og forstå hvor vi skulle. Men med mange små hunder å se på og hyggelig selskap ble det en velykket tur likevel.

På turen tilbake stoppet vi og gikk en tur i finværet på Dovre, Kita og jeg.

Innholdsrik helg

Fredag: Cairn terrier Open Show, Klæbu
Kita ble stilt ut i klassen "Kom som du er". Gøy å være med på utstilling igjen. Hun er ikke i pels og ikke stilt ut på lenge, noe jeg merket. Ikke akkurat flink på bordet, overivrig og ville bare hoppe etter godbit i hånden min. Men viste seg godt inn i ringen. Hun elsker å vise seg frem. (var gal da vi sto og ventet på vår tur.)Kita var den eneste i klassen så det ble 1.plass.

Kritikk: 5 år tispe. Bra rasetype, bra kropp, litt grov i forhold til alder, bra topplinje, normal front og bak, fine øyne, normalt bitt. Fine bevegelser.

Jeg skal være fornøyd med dette med hensyn til hvordan hun så ut i forhold til de utstillingstrimmede hundene.

Lørdag: Gaudal hundeklubb, Stjørdal
I agility gikk det ganske bra på første rettstrek, men så fant hun ut at hun skulle ta Zack. Sprang mot han , men snudde før hun nådde fram og kom tilbake og vi fortsatte. Løpet var helt greit, noe sakte, men vi kom igjennom. Uvisst resultat. I hopp disket vi etter første hinder. Kita sprang nok en gang ut og denne gangen var jeg for irritert til å fortsette, så jeg fanget henne og rett ut.

Søndag: NKK, Stjørdal
Hera var først ut. Ingen store forhåpninger. Hun overrasket meg. Kom igjennom med en del tidsfeil og en hinderfeil, 6.plass. Meget fornøyd med at hun i hele tatt hoppet.
Deretter Kita i agility. Ganske fornøyd med løpet. Hun er på nippet til å snuse flere ganger, men dette avverges med skravling fra min side. Ueigheten ble i slalåmen, gikk ut på nest siste pinne, stopper opp og ser dumt på meg. (jeg er tydelig allerede på neste hinder og glemmer å fullføre) Får henne i gang igjen og vi kommer gjennom til en 2.plass.
I hoppen nok en opptur for Hera, god fart og bedre slalåm enn på lenge. Feilfri helt til siste hinder som var mur. Her ble det disk. Viste på forhånd at hun ikke ville hoppe denne, så det på henne også på banen. Vi sprang bare forbi og fikk en positiv avsluttning. Selvfølgelig kunne jeg tatt henne tilbake og prøvd flere ganger, men siden resten var så bra, synes jeg det var unødvendig. Utrolig stolt av Hera idag. I hopp 2 så jeg hvorfor det kan være vanskelig å gå med to hunder. Løpet startet bra, Kita hadde mye bedre fart og slaåmen mye bedre. Men så fikk jeg hjernteppe. Klasse 1 banen hadde gått til høyre, men hvor gikk klasse 2 banen. Ble stående litt før Kita tok et hinder, dyktig hund klarte å finne riktig hinder og jeg fikk i full fart sett litt på nummer skiltene. Så var vi klar til å fortsette. God avsluttning. Ble 0 hinderfeil, men tidsfeil. Litt surt å glemme banen når hun gikk så bra. 4.plass.

Må også til slutt nevne at forrige mandags internkonkurranse ble en suksess. Et feilfri løp og et med 5 feil.

Kurshelg

Da var ei helg med kurs overstått. Dårlig vær, men bra motivasjon (dalte litt etterhvert). Det skulle læres nye føringsteknikker. Nå skulle armene brukes og ikke henge som pynt eller veiving hit og dit. Under briefingen gikk dette kjempe bra. Men med hund ble det litt verre. Første del gikk ganske greit, Kita fulgte med. Men utover ble det en del uenigheter mellom oss. Gresstuer som skulle gåes rundt og div. Men i øsende regn fikk vi til det meste.

Søndag opphold. Vi hadde ikke helt dagen. Sprang i fra henne en del, så da var det å springe en del omveier, noe jeg har prøvd å unngått. (ser litt rart ut når jeg springer på utsiden av alle hinderne, med en hund diltende etter.) Jeg presterte også årets fall, ved å rygge ned et hinder, jeg datt med hopphinderet over meg. (litt stiv nakke etterpå, selv agility kan være litt farlig.)Men da siste kombinasjon gjennstod, var plutselig farta tilbake. Jeg hadde omstilt meg til en treg hund under briefingen. Så det ble litt klabb i føring da keg ikke rakk å være på de forskjellige plassene. Jeg skjønner meg fortsatt ikke helt på den hunden. Kanskje hun er lei av kommentarene at jeg skal ha meg ny hund (noe instruktøren hintet litt til gjennom hele helga, litt lei av hennes stahet?) Må vel inrømme at jeg er veldig på jakt etter ny hund(frister veldig når hun bare dilter etter eller stopper opp og ikke virker det minste interessert)? Hvor lenge kan jeg vente før jeg skaffer meg en?

Mandagen var jeg på podengotreff for å se hvordan flere av denne rasen ser ut i levende live. Det var 4 stk som møtte opp. Kita oppførte seg overraskende, har ikke vært noe særlig glad i valper, men godtok dem. Mitt valg av rase står mellom en liten podengo eller sheltie.

Ser frem mot helg og ferie

I dag hadde jeg siste eksamen. Jippi, ferie. Dette måtte feires med en tur til stavsøra. Tok med begge hundene. Hera fikk gå ei rundløype med tunell og hopphinder. Fikk også tatt noen felt og slalåmen. Med Kita tok jeg slalåm. Bruker armen for å føre henne inn og ut. Blir mer fart slik. Skal prøve det en stund og se om vi får opp farten igjen. Fremmadsending med godbitskål sto på planen. Full fart gjennom tunnel og hopphinder med veldig lang avstand fra hverandre.

På Bruråk var det sprangstevne. Tok med Kita og stilte opp som tilskuer. Kribler litt etter å starte igjen, men da første rytter falt i bakken er ikke lysten så stor lenger. Et slik fall har skylden for at haka mi er skeiv. Ved å følge med ser jeg at sprang er jo rene luksusen i forhold til agility. Banen er her på rundt 9-12 hinder, forhold til agility rundt 20. Veldig logiske veier, langsider og diagonaler. De har rundt 15 min til å gå bane og 5-10 min til første start. Misunner dette, når jeg har liten hund å må starte 2 min etter å ha gått banen.

I helga blir det kurs. Vår kursgruppe består kun av snusehinder. Dette blir bra. Håper på oppholdsvær, selv om det ikke ser slik ut.

Det går fremover...

I går var det internkonkurranse på Stavsøra igjen. Kita var eneste liten hund. Liten, men god. Først var det agility. Ganske grei bane. Mye løping (dette gjaldt begge banene idag) og jeg løp faktisk idag. Ved start var Kita veldig interessert i hunden som skulle være etter oss som ventet ved siden av banen. Fikk henne over første hinder, men så sprang hun for å ta den. Kom tilbake da jeg ropte på henne og rett inn i tunnel. Ikke så verst fart, men ligger fortsatt litt bak meg. Resten av banen gikk uten noen problemer. På slutten var det tre hinder etter på linje der fikk hun opp farta. Det ble med den ene vegringen. 1.plass. Fornøyd. Masse belønning. Så sto hopp for tur. Hindrene sto langt i fra hverandre, minst 8 meter. For oss med korte ben, både hund og fører virket dette som en evighet. Men vi kom oss igjennom. 0 feil. 2.plass.

Må si jeg var veldig fornøyd. Har en del å gå på når det gjelder farten, men Kita er på vei tilbake.
Ser ut til at medlemskap i FFSS hjelper. Så må det nevnes at jeg er mer nøye når det gjelder oppvarming. Er mer konsekvent, bruker klikker og krever kontakt og snusing skal ikke forekomme på grus eller grrssbanen. Det skal også være artig å komme i mål. Mye belønning, variert, godbit og lek.

Overlykkelig og litt irritert

Tok med Kita på mellomtreninga i går for å være tilskuere. Trente mye kontakt da det var hunder som gikk og hun fikk ikke lov å snuse i nærheten av banen. Kita var utrolig ivrig. Fikk tatt 3 hinder på rekke i full fart mellom to hunder sin tur. Først test gikk Kita i litt raskere enn treg temp, men andre gangen var det full pinne. Prøvde også noen felt senere. Full fart over her også. Gjett om jeg var fornøyd da jeg dro fra Stavsøra.

Takker også for støttende kommentarer fra gruppa "vi med små snuse hunder" og andre som vet hvor vanskelig det er å gå med en hund som ikke er motivert. Stå på vilje og tålmodighet.

Men det stopper ikke der. I dag var det elitegruppa sin tur. (der vi egentlig skal trene). Møtte opp ganske tidlig for å trene kontakt på banen ved å gå rundt på banen, både i bånd og uten bånd. Plutselig kunne vi ta et hinder. Da ble hun enda mer ivirg. Egentlig hadde jeg tenkt å dra hjem da resten kom for jeg skulle bare hente stolen min som Kjell har i bilen sin, men han kom selvfølgelig ikke.

Det ble satt opp en kombinasjon på en del hinder. Kita var kjempe ivrig ikke noe problem og handle henne. Tok hindrene i full fart, tunnel og hjul ikke noe problem. Kunne sende henne i fra meg til hinder og handle ordentlig og ikke ta alle de lange veiene. Så utrolig deilig. Det var også satt opp 3 hinder som tas i serpentiner. Gikk utrolig lett. I andre økta skulle vi hopp-mellom hopp osv på disse. For å få henne mellom må jeg gå inn i mellom og trekke henne med meg. Da vi fikk det til, må jeg ha lettet fra bakken av lykke. Så utrolig godt å ha en hund som er motivert. Måtte bare passe på at jeg avsluttet etter maks 3 repetisjoner, selv om jeg bare kunne fortsette og fortsette. Tok noen felt til slutt, nok en gang full fart over og løpende felt. Jippi!!!

Litt irritert over at hun ikke kunne funnet ut litt før at hun hadde flere gir, som for eksempel i helga, men det kommer heldigvis flere sjanser.

Planene fremover blir mye kontakt trening, veldig korte treningsøkter. Så blir det Lillehammer tur likevel. Flere koslige agilityfrelste nidarosinger som skal nedover og da må man bare bli med. Mangler bare overnatting. Men det ordner seg vel.

Oslo Hundeshow

Tre biler med agilityfrelste nidarosinger vendte nesa sørover fredag kl 10.30. Vi forlot Trøndelags triste vær til fordel for sol og varme i Oslo. Jeg satt på med Helge og Julie som jeg også delte hytte med på Bogstad camping.

Hadde ingen store forhåpninger til denne helga etter hva som har skjedd i det siste. På fredag startet vi åpen agility. Jeg briefet ikke banen, men gikk de to første og to siste hinderne, i en fin bue. Kita hadde god fart og fikk belønning. Kanskje dette skulle hjelpe for å få bedre motivasjon til senere løp. Men nei.

Lørdag startet med åpen agility. Ble bråstopp etter 6 hinder. Nektet å gå videre så det var bare å bære henne ut. Hoppen gikk akkurat det samme. I agility kom vi gjennom. 0 hinderfeil, men 30 tisfeil. Hun virker ikke særlig interessert i å løpe, men dilter av gårde. Veldig irriterende. Takk og lov for at det var sol. Hyggelig kveld med grilling og godt selskap satte punktum på en litt grå dag.

Søndag bestemte jeg meg for å ta alle yttersvingene og det fungerte. Vi fikk bedre fart. Endelig skulle vi få noe til, men nok en gang stopp da vi kom til slalåm. Hunden under armen og disk igjen. Agilitybanen hadde mange vanskeligheter. Rørinngang ved oppgang til stigen og slalåminngang rett ved møne. Kita diltet avgårde. Hoppet på siden av hjulet, men på andre forsøk gikk det. Rørinngangen ble ikke noe problem, og jeg fikk dradd med meg Kita til slalåmen ved å springe baklengs. Men så skulle vippa bli problemet. Stoppet opp midt på. Skulle få henne med meg men da sprang hun inn i røret og nektet å komme ut. Strevde lenge med å få henne ut. Sprang fra inngang til inngang og ropte. Dommeren kom også for å hjelpe, men hun kom ikke ut. Til slutt kom Bjørnar og krabbet inn i tunnelen og brølte. En litt undrende Kita kom ut og vi kom oss ut av banen. Litt flaut og utrolig irriterende. Mest irriterende at jeg vet at hun har mer fart og ikke har noen problemer med hindrene.

Gratulere til Rune og Rambo med seier i H1L lørdag og en fin 5.plass til Ellen og Zorro, begge med 0 feil. Litt sjalu.

Reslutat 3 x disk og en 9.plass. Motivasjonen er litt på bunn akkurat nå. Men vi skal prøve ut flere muligheter etter planer som ble klekket ut i helga. Gleder meg til å prøve og håper inderlig det virker.

I morgen blir det tur til dyrlege for mer testing av om noe er galt/evt hva med Kita. Ingenting ble funnet på urinprøve eller ultralyd og bytting til dietfor har ikke hatt forventet resultat. Håper at vi finner noe som kan behandles enn å lure på hva som er galt. Krysser også fingrene for Kira, Kita sin søster hvor tilstanden er kritisk.

Internkonkurranse

Det gikk litt bedre denne gangen. Ingen snusing eller prøve å ta hundene utenfor. Men Kita virker fortsatt ikke helt fokusert på å gå en hel bane. Farten er meget lav og jeg må passe på og ikke springe for mye fra henne, slik at jeg blir stående i ro noe som skjedde altfor ofte i begge løpene. Må si at jeg synes det er veldig vanskelig å gå med henne nå som det går så tregt enn de få gangene det gikk veldig fort i svingene. Utrolig vanskelig å vite hvor en skal plassere seg og hvordan springe. Hvis jeg springer ved siden av henne, sakker hun av, når jeg ligger foran skjer det ikke mye da heller. Utrolig vanskelig å vite hva man skal gjøre.

Frem mot helgen blir det turer og noen slalåmøkter i hagen, rundt omkring på parkeringsplasser og fotballbaner. (Har laget slalåm etter inspirasjon fra Rune).

Nok en nedtur

Konkurranse på hjemmebane. Fint vær, men ingen store resultater. For oss startet det med AG2L . Vi kom oss igjennom, men med 15 tidsfeil og 5 hinderfeil. Altså farten var langt fra på topp. Det var ingen snusing, men det gikk veldig sakte. Slalåmen som har gått så bra på trening fikk vi ikke helt svungen på. Jeg var alt for treg med å støtte henne så farten kom ikke før på slutten på dette hinderet. Synd at jeg kommer alt for langt fra henne, hun følger ikke etter meg når jeg springer fra henne. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre for å få igjen farten. Vi vant klassen for det var bare vi som var med. Men er langt fra fornøyd med løpet.
I hopp og hopp åpen ble det disk. Hun skulle ta hunder på utsiden, og hun stopper bare plutselig opp på banen. Hvorfor vet jeg ikke. Hun står bare bom stille og ingen lokking og luring får henne til å røre seg.

Den siste tiden har vi begynt å trene helt fra begynnelsen av. Mye belønning, korte kombinasjoner og økter. Dette er noe vi skal fortsette med. Skal være med på de konkurransene vi har meldt på, men så tror jeg vi tar en pause for å se om vi får opp motivasjonen og farten igjen. Det blir derfor ingen tur til Lillehammer i juli, men Arendal er vi påmeldt så der drar vi for turen sin skyld. Det blir kanskje årets siste konkurranse. (kanskje nidaros sitt i august?) Men noe mer resing blir det ikke. Lite motiverende å reise når hunden bare plutselig stopper opp i banen uten mål og mening. Veldig irriterende. Men vi håper å komme sterkere tilbake. Må prøve å finne på noe lurt.

Agilitytrening og tur til storheia

Onsdag var det ingen organisert trening og med vår motivasjon så jeg ingen grunn til å vente til kvelden med trening. Tok med meg begge hundene. Vel fremme sto det allerede flere biler parkert. De hadde satt opp en bane på grusbanen. Tok derfor å satt opp 3 hinder på gressbanen. Ypperlig for å trene med forstyrrelser. Hera først ut. God driv og ikke noe problem med høyden eller rettstrekket som var satt opp. Kita var ivrig ut av bilen, men på banen ble det litt snusing. Trente derfor baklengskjeding på de tre hindrene. Gikk bra i begynnelsen, men så ble det bråstopp med snusing. Smekk på fingrene til meg. (trening over 5 min). Varierte på kombinasjonen av de tre hindrene for hver gang jeg var inne på banen. Kita fikk gå den en gang. Masse belønning og stemme, så rett ut i bila. Hera sin tur, det samme og slik fortsatte jeg noen ganger. Mye henting av hund og lite trening, men verdt det. Så det på motivasjonen og farten på hundene at dette fungerte. Da de andre var dratt fikk Hera prøve muren, som hun alltid har protestert mot å ta. Men idag var det ingen problem. Vurderer å stille med henne i iternkonkurransene og kanskje det blir en konkurranse her i trøndelag. Kita fikk prøvd seg på 3 hinder i en bue og slalåm. For en fart. Prøvde dette en gang til og full fart igjen. JIPPI. Håper bare dette kan bli en vane.

Takkk og lov for at ingen kan melde vær i dette landet. Himmelspretten gikk turen til Storheia. Parkerte på p-plassen nedenfor Skistua (har ikke peiling på hva den heter). Her var hele familien med. Det ble en fin tur. Kita kjørte ganske høy fart hele veien. Vi kom oss opp til toppunktet til slutt. Min far og bror hadde ingen planer om å følge stien der alle andre turgåerne gikk. Nei, vi skulle gå deres veier. Litt mye opp og ned og omveier. Mye myr, og berg som måtte klatres opp og ned. Men artig var det. Turen nedover bestemte jeg at vi skulle gå stien tilbake.

På´n igjen

Da skal alt være på plass igjen. Både eier og hund er mer fokusert på det som skal skje enn alt annet. Var på Stavøra i dag med begge hundene. Hadde bestemt meg for å ha korte økter, ca 5 minutter. Maksimal motivasjon og snusing på banen er totalt forbudt. Gikk først en tur langs elva og da vi kom tilbake så hadde Arne kommet. Så på at han trente sine hunder før vi satte ned og jeg tok ut Kita. Hun var skikkelig ivrig. Tok slalåm, men her var hun litt ivrig så hun sprang forbi noen porter. Men vi fikk til flere raske, der jeg stamper med føttene og klapper. Så var det tid for rettstrekk med hopphinder. De var satt litt skjevt med vilje. Satte henne i fra meg og begynte å springe. Da fikk hun fart på seg. Skal prøve dette nå og gå i fra henne før jeg begynner å springe enn å starte med henne.

Hera sin tur. Hun har nektet å hoppe høyt den siste tiden. Men i dag var hun ivrig. Hoppet hinder selv. Satt opp litt forskjellig høyder og hun hoppet. Utrolig. Måtte bare prøve å sette opp til stor høyden og jammen hoppet hun ikke det å. Kanskje det blir mer trening på henne fremover likevel. Jeg som hadde tenkt å gi henne opp.

Kitas andre økt. Supert alt. Fart, slalåm, kontakt. Det er så utrolig deilig når hun har dager som dette. Håper vi får frem dette i konkurranse. Egentlig hadde jeg tenkt å dra hjem, men Hera hoppet ut av bilen og sprang til banen. Ivrig. Så hun fikk tatt vippa og noen rettstrekk. Ikke noe problem med høyden, litt liten fart har hun , men, men. Utrolig rar hun er hun.

Gaulahælga 2-3.mai

En liten oppsummering fra helga. Hera fylte 7 år 2.mai.
Kita hadde nok en snusehelg så det ble 4x disk. Hun er ikke helt seg selv når hun har løpetid. Ikke vanlig at hunden går banen og plutselig uten mening setter seg ned å tisser midt på banen. Særlig når hun går pent over vippa (tredje siste hinder), venter til den vipper opp før hun går under den å setter seg ned å tisser. Blir ikke helt klok på den hunden. Kita tisset altså 3 av 4 starter på banen. Da føler man seg litt dum. Klasse 2 hund som tisser på banen. Ikke bra. Skylder på løpetida. hehehe. Gleder meg til den er over!!! Håper på en bedre fortsettelse resten av sesongen. Kan bare gå oppover nå...Neste konkurranse blir stavsøra 23.mai. Denne helgen skal glemmes så fort som mulig.

Gleden var stor over at cairn terrieren ZORRO tok 2x1. premie og 2x 2.premie. Grattis.

Valpesyk er også matmor blitt. Så en podengovalp på stevneplassen. Litt sjalu.

Da vi kom hjem var det full fres. Springer som en tulling rundt og rundt i full fart. Skulle ønske denne farten kunne komme på agilitybanen.

Drammen 25-25.april

Blir et kort innlegg denne gangen pga av eier sin dårlige form etter en litt misslykket fjerning av tann.

Fredag morgen ble jeg hentet av Julie og det bar sørover. Bilen var gankse full. To førere, tre hunder og mye bagasje. Med GPS kom vi frem til der vi skulle bo på første forsøk.

Lørdag: Mye snusing. Endte med disk i hopp 2L, hun bare snuste i vei uten å bry seg om meg eller hunder. Agility. kontakt men veldig sen og litt stopp. 0 hinderfeil, men 27 tidsfeil.

Søndag: Enda verre med snusing. 2 disk. Startet også vårt første rallylydighetsstevene idag. Først ble det en 4.plass 187 av 200 mulige poeng. Andre gang disk. Hun var ikke på nett og nektet å sette seg. så jeg trakk meg.

Blir ingen trening denne uka på Kita. Eier håper å bli frisk til Gaulahælga no til helgen. Ellers blir vi tilskuere.(Litt nedtur det da når det endelig er i Trøndelag.)

Da drar vi snart...

Da er det meste pakket og klart til avreise i morgen. Turen går til drammen, hvor vi skal starte på agility og vår første rally-lydighet konkurranse.

Håper det blir en fin tur!

Vi dro idag til Satvøra for å trene motivasjon. Trente mye rettstrekk med masse belønning. La ut skåler med godbiter når Kita satt i bilen, slik at hun ikke viste hvor belønningen kom. Ble skikkelig bra fart på andre runden.

Jeg har også begynt å ha på henne sele når hun skal trene siden hun drar sånn i båndet av iver til å komme til starten. Har funnet en sele som er enkel å ta av og på så dette tror jeg blir bra. Dette skal være en sele som bare skal brukes når vi skal trene agility.

Ustabile værguder

I dag tok jeg med begge hundene til Stavsøra der vi møtte Julie og Aua. Fikk trent en del frambytte og fremmadsending. Første runden var Kita ganske treg. Da øste det ned og jeg hadde på meg for mye klær noe som gjorde det vanskelig å bevege seg. Andre runden gikk mye bedre da var det først litt regn, så opphold før vi fikk sol. Mindre klær og mer motivert både jeg og hunden. Godbit skål i enden gjør også treningen litt lettere. Tunnelen ble lagt under mønet slik at tunnelinngangen ble liggende parallelt med oppgangen på mønet. Der vi fikk prøvd oss på om kommandoene sitter. For meg var utfordringen å få Kita gjennom tunnelen, siden hun tar først og fremst felthindrene. Fikk henne gjennom, men etter noen forsøk med dette skulle jeg ha henne over og da for hun gjennom. Ganske logisk når hun hadde gått gjennom en del ganger. Må øve mer på kommandoene.

Hera fikk tatt noen fremmadsendinger på lav høyde og noen felt. Bedre fart enn i går.

Årets første trening på Stavøra

Sitter hjemme nå om dagene å skal skrive ferdig 6 skolearbeid før den 30.april. Motivert jeg, nei. Så når sola skinner så er det best å være ute. Pakket hundene inn i bilen og dro til Stavøra. Der var vi helt alene, men det var bygd en fin bane som jeg brukte. Hera var først hund ut. Ikke særlig til fart på henne og slalåmen snuste hun seg igjennom. Så det ble flere rettstrekk med belønning i enden for henne. Kita var som alltid småsprø når hun skal på banen. Litt snusing ble det også her men det ble bedre etterhvert. Slalåmen gikk supert og enda fortere når jeg klapper og jager på henne litt. Tema for dagen var vel lengdehinderet, siden det var det vi feilet på i konkurransen på Moelv. Dette var ikke ett problem lenger. Ordet litt på den slik at leddene ble litt skrå, slik de kan være på andre klubbers baner.

Andre runde med Hera gadd jeg ikke sette opp, så hun fikk hoppe på liten. Fikk mye bedre fart og hun for til og med litt foran meg. Det spiller jo ingen rolle hvilken høyde hun hopper på bare hun har det artig, siden hun skal ikke konkurrere mer. Kita sin tur. Hadde godbitskål i enden og trente på "kjør ut" kommando. Bygget på med belønning med godbitskål på feltet på stigen før jeg sendte henne gjennom rør og "kjør ut". Veldig fornøyd med henne idag.

Trente også litt rallylydighet på banen.

Kombinert bade og drikkepause

Agilitytrening i hagen

Merk hvor flink jeg er til å velge plasseringen på kameraet. Rettet opp dette på filmen etterpå, men den fikk jeg ikke til å laste opp. Den kan sees på linken på forsiden på hjemmeside.

Vår bilder fra Ladestien

Påska 2009

Påsken nærmer seg slutten. Kort oppsummering. Våren har endelig kommet for fullt her i Trøndelag. Vi har prøvd å gå turer litt forskjellige plasser. Ladestien, Stavsøra +++ og harrytur til Svergie på skjærtorsdag. Gledlig var det da jeg tok med meg Kita til Stavsøra for å ta en titt på forholdene. Det var bare en stor dam mens resten av snøen var borte. (den har tydligvis tørket opp etter bilder jeg har sett på Julie sin side), så da er treningen rett rundt hjørnet. Kita har kommet seg etter å ha vært litt urven i begynnelsen av påska. Gav hundene ormkur og det gjorde susen. Håper problemet er løst.

I går startet treningen i hagen, da endelig snøen har forsvunnet og det var sånn noenlunde tørt. Tok frem to hopphinder og noen skistaver. Trente kombinasjon slalåm -hopphinder- 180 grader -hopphinder. Må trene mer på at Kita skal være mer selvstendig. Jeg skal prøve å ligge foran henne mest mulig, ikke springe ved siden av. Håper at dette vil øke hennes motivasjon til å søke mer fremover ved å ta igjen meg.
Noe jeg skal prøve å trene inn er en mellom kommando. Det jeg gjør nå er å gå mot henne og "dra" henne med meg mellom. Funket ganske bra.

Veldig ivrig idag så jeg prøvde å filme, men kameraet var ikke helt med på det. Vet ikke helt hva som skjedde men film ble det ikke før 4 forsøk.

Ligger også i hardtrening på lydighetsbiten. Utgangsstillingen begynner å sitte, men Kita er å forblir en terrier og gjør det som passer henne best. Idag var det dekk som var problemet. Hun nektet å legge seg. Gleder virkelig til å drite meg ut i Drammen hvis hun plutselig bestemmer deg for å ikke ligge eller sitte.

Agility på Granåsen

På tide å trene litt ute. Jeg hadde avtalt med Julie at vi skulle møtes på Granåsen. Selvfølgelig begynte det å regne da jeg skulle dra. Hinder ble slengt inne i bilen. (Heldigvis har jeg fått tilbake bilen min etter reperasjon, som har et bagasjerom som en hundeeier trenger, i forhold til Saaben jeg hadde som leiebil.) På plass på Granåsen parkeringsplass fant vi en plass med passe underlag. Fikk satt om noen enkle kombinasjoner av hinder laget av mye forskjellig. Skal ikke klage på kreativitet. Kita var ikke helt fornøyd med å hoppe hinder i søledam eller ha meg hengende etter som plakset sølevann på henne. Ble ikke helt vellykket trening. Var ikke altfor motivert jeg heller i dette været. Men hun fikk sprunget igjennom en tunnel (som var sammensattt av to små. Amigo hadde en artig løsning på ingang og utgang av dette røret, ved å bare ta en av dem selv om de lå etter hverandre=)) og hoppet en del hinder. Selv om det ikke var så veldig velykket fikk vi trent på en nye plass, med forstyrrelser fra nysgjerrige og andre som kjørte forbi.

Dette skal vi få til flere ganger. Nye muligheter, bedre vær og andre parkeringsplasser.

Da jeg kom hjem var ikke Kita helt pigg. La å skalv hele dagen og kvelden. Hun fikk pledd over seg og fikk ligge mye i fanget. Gikk over i løpet av natta heldigvis. Litt frossen og litt forskjølet??

Våren kommer snikende...

Lenge siden sist jeg skrev. Ikke så mye har skjedd siden sist. Dagene går sin gang og jeg og Kita har vært på hver eneste innetrening i vinter. Hsr vi blitt noe bedre? Jo slalåmen begynner å bli mye bedre. Har trent litt baklengskjeding hvor slalåmhar vært det siste hinderet alltid har vært det siste hinderet slik at hun vet at det blir belønning. Har fått til noen supre slalåmer når vi har gjort det. Men den går fortsatt saktere når den er plassert i en bane. Overraskelsen har vært at noen ganger tar hun den så fort at hun hopper over noen av pinnene. Teknikken er ikke helt stødig når det blir veldig stor fart. Men den blir bedre.

Ellers så øver vi en del lydighet særlig utgangsstilling. For når turen går til drammen i slutten av april skal vi både starte agility og rallylydighet. Det blir veldig spennende. Gleder meg til å dra på tur med Julie, Aua og Amigo.

På torsdagen tok jeg med hundene til Rotvoll og vi gikk Ladestien. Så utrolig deilig å gå hvor det er bart. Hundene koste seg. Fikk tatt noen bilder, men de er ikke akkurat så enkle å ta bilde av. Eksperter på å snu seg eller komme alt for nærme.

Her trengs ingen katt...

Turen gikk idag rundløype 2 som vi kaller den her hjemme. Forbi Leira kapell, øvre leirfoss, Leira fengsel, Bratsbergveien nedover til hjem. To gale hunder var glade for tur. Heldigvis var det ingen folk eller hunder å se så de fikk gå løs der det gikk. Hera er ikke akkurat kjent for å gå pent i bånd og jeg følte ikke for armtrening idag, så mer hun kan gå løs jo bedre. Turen for hundene går egentlig ut på å springe fra hestskit til hestskit. Men ved øvre leirfoss for de i full fart mot en diger dunge med skit. Plutselig rørte den på seg. Kita for etter det svarte som sprang. Hørte et høyt pip, og der sto hun med ei mus i kjeften. Jeg roper automatisk slipp og hun hører etter. Kita bryr seg ikke noe mer om musa siden den ligger stille. Så må bare Hera stikke nesa si borti. Musa er tydligvis ikke død, og som den rasen hun er, boxer. Hun bruker da selvfølgelig forlabbenn og "bokser" til musa. Stakkars lille dyr. Men jeg får stoppet Hera før hun skal til å spise den. Rare hund. Turen går videre til vi kommer til vannet der de bruker å få vasse eller drikke. Her kommer selvfølgelig endene svømmenes som er vant med å få mat og hundene skal til å begynne å jakte på dem. Det pleier de jo ikke å gjøre, men endene tar til vettet og svømmer fra oss igjen. Skal til å gå videre når noe hvitt kommer vaggende bortover ved vannkanten. Svane! Skal ikke de være i sydligere strøk. Neida. Drar med meg hundene. Svaner er ikke noe å spøke med. Siste del av turen møter vi bare joggere og sånne "rare" folk med staver (mener Kita. Hvorfor gå med staver, når de ikke har ski på beina?) Når de var så godt i gang bjeffet de likså godt på dem også. Utrolig glad da jeg kom hjem. Ingen flere å jakte på.

Trente litt lydighet som på plass og litt slalåm med 4 pinner for å få roet dem litt. Gikk kjempefint. Skal prøve å få til å gå venstre side av slalåmen, men dette blir en stor utfordring. Kanskje jeg venter til våren med det.

Hurra for deg som fyller ditt år...

Tenk at Kita er blitt 5 år allerede. Tiden går fort. Startet dagen med en skitur fra Saupstad og mot Rønningen. Valgte å bare ha med meg Kita som sprang løs og koste seg hele turen. Snødde en del så det ble en 1 1/2 timers tur.

Vel hjemme lagde jeg muffins som tydlig falt i smak. Dagen avsluttes med agilitytrening i kveld.